RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anne Hedvig Ly med Yessi til høyre og søsteren Lilly. Foto: Elisabeth C. Wang
Anne Hedvig Ly med Yessi til høyre og søsteren Lilly. Foto: Elisabeth C. Wang

Takk for all hjelp!

For tre uker siden var Anne Hedvig Ly fra Voksenskog på tur til Skjennungstua med hunden Yessi (6). Men så skremte en skiløper Yessi inn i skogen.

RØA: Jeg ble helt fra meg. Det var tydelig at skiløperen hadde kommet borti Yessi ved et uhell og jeg visste på forhånd at hun var redd for nettopp skiløpere. Likevel var jeg der og da mer opptatt av hvordan det hadde gått med skiløperen og tenkte lite på hunden min, forteller Ly.

Plutselig var den strihårede dachsen som sunket i jorden. Og den kom heller ikke når Ly ropte.

Jeg gikk rundt i området for å se om hun kunne ha gjemt seg. Men jeg fant ingen ting. Det var en forferdelig følelse å skulle returnere hjem uten henne, sier hun.

kunne ikke gi opp

I en hel uke lette Ly høyt og lavt fra morgen til kveld i og rundt området hvor Yessi hadde forsvunnet. Hun kunne ikke gi opp og ønsket heller ikke det. Men oddsen var på ingen måte på hennes side.

Det var 11 kuldegrader den ene natten og det kom mengder med snø. Forholdene var med andre ord rimelig håpløse, men hun er jo som et barn for meg. Og jeg måtte rett og slett finne henne, sier hun.

På letingen kom Ly i kontakt med mange svært hjelpsomme og hyggelige mennesker. De ønsket å bidra så godt de kunne, noe som føltes svært godt i den vanskelige situasjonen.

Jeg følte at jeg måtte lete hele tiden og mange av de jeg møtte forstod dette godt. Jeg hadde i tillegg en mindre hyggelig opplevelse med en mann som mente jeg var svært egoistisk. Men det kunne jeg rett og slett ikke bry meg om, sier hun.

- kastet meg på skiene

Etter en uke fikk Anne Hedvig Ly telefonen hun så desperat hadde håpet på.

Noen hundeglade folk på Maristua hadde sett og hørt en hund i nærheten og de var rimelig sikre på at det var Yessi. Så da kastet jeg på meg skiene og la innover.
Etter kort tid ble hund og matmor gjennforent. Yessi hadde tapt seg noe i vekt og virket engstelig, men så ellers ut til å være i grei form.

Jeg kan ikke forklare den gleden jeg følte da jeg igjen hadde henne på armen. Det var rett og slett helt fantastisk, smiler Ly og tar nok en gang godt rundt den tapre turkameraten.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere