RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Med et farvel til bydelslederne Carl Oscar Pedersen og Elin Horn Galtung på PCen, er det ugjenkallelig slutt for Ullern Avis og Akersposten.
Med et farvel til bydelslederne Carl Oscar Pedersen og Elin Horn Galtung på PCen, er det ugjenkallelig slutt for Ullern Avis og Akersposten.

Takk til 19000 papirlesere

Jeg tenker på et tall. Tallet er 19.000. Hva kan det brukes til? Ingenting egentlig. Det er likevel antall lesere som Ullern Avis Akersposten (UAA) har på papir.

 Av alle landets aviser er det bare Aftenposten som slår oss på lesertall i ytre vest, samtidig som vi har hatt enorm vekst på dittoslo.no.
Jeg vil gjerne referere en kollega i samme bransje: «De fleste mediehus ville jublet over 19.000 lesere på papir i disse dager. Hva slags mediehus er det som ikke klarer å lage butikk ut av det?» Det er ikke opp til meg å svare på det. Jeg vet bare om spørsmålet.


Det var sytingen. Nå vil jeg gå inn i gode minner med Ullern Avis og Akersposten, som også var Ullern Avis Akersposten den tiden jeg var redaksjonssjef i min start for 15 år siden. Vi var en abonnementsavis som etter oppkjøp ble en gratisavis og så med egen nettutgave etter hvert. Lokale nyheter og storbynyheter har vært mitt ansvarsområde, hvor ingen nyhet har vært for stor eller for liten.

Gjensidig tillit

Jeg er veldig glad for den imøtekommenheten som politikere i bydelene og rådhuset har vist. Gjennom mange år er det opparbeidet et gjensidig tillitsforhold til politikere i alle leire. Politikk på lokalt plan handler for øvrig om noe helt annet enn det som skjer i rådhusets irrganger. Lokalt er politikerne interessert i å finne løsninger for folk flest, uten at dette nødvendigvis følger politiske skillelinjer. Med sine lokalkunnskaper kan de også spille inn saker til sine respektive partier i rådhuset. I så måte har bydelsutvalgene en mye større betydning enn enkelte sentrale politikere har gitt uttrykk for. Noen av disse ser på BU som pain in the ...
Lokalt er det også mye enklere å følge opp politikerne med hensyn til om de gjør det de sier de skal gjøre. Samtidig har UAA som vaktbikkje fått saker på politikernes dagsorden, for deretter å følge saken til den endelig har fått en løsning, gjerne etter flere år.

Det er ytterst vanskelig å ta frem personer i det politiske miljøet som har gjort formidable innsatser for lokalsamfunnet i sin fritid. Det går bare ikke an å la være å nevne fyrverkeriet og «Dronningen» av Røa, Elin Horn Galtung. I en generasjon har bergenseren sittet som leder av bydelsutvalget i Røa, senere Vestre Aker. Det ryktes at kolleger i rådhuset gjemmer seg på do, når hun blir observert på vei opp rådhustrappen med ting hun vil ha gjennomført for bydelen. Det er aldri godt å vite hvem som står for tur. Hun har hukommelse som to elefanter og kan fortelle deg navnet på bikkja til naboen din som tidligere var gift med broren til hun som satt i komiteen for 15 år siden og så flyttet til Hønefoss og hvorfor er ikke det fortauet på plass? Det er bare på ett utpust. Ikke rart det umulig å gå gjennom Røa med BU-lederen, når så mange skal fortelle Horn Galtung et eller annet. Hun tar seg tid.

I nabobydelen Ullern har vi Carl Oscar Pedersen som BU-leder, enn atskillig mer stillfaren type. Skinnet bedrar. Pedersen biter seg fast i sakene, oppsøker ansvarlige etatsledere, ringer og sender mail og brev, går i møter og tar til slutt tak i ansvarlig byråd for å få et skikkelig svar. Min mailboks er full av orienteringer fra Pedersen om status i ulike saker. Jeg kan forsikre beboerne i bydelen Ullern og Vestre Aker om at disse to i likhet med flere BU-politikere er dedikert til å jobbe for bydelens beste. Samtidig har begge to vært i førersetet for å kjempe imot de krefter som vil legge ned bydelsutvalgene, som etter min mening vil være en katastrofe for lokaldemokratiet.

Det er på sin plass å peke på at det på ingen måte har vært fullstendig harmoni mellom lokalavis og BU-lederne. Det har vært pepper å få i mange saker. Jeg vil også nevne navnet på en tidligere BU-leder i Bydel Ullern, Jens Christopher Myhre fra Arbeiderpartiet, som også var en stor politisk kraft for lokalmiljøet. Venstres Terje Bjøro i Vestre Aker må nevnes for sitt mangeårige og sterke engasjement. Jeg kunne ramse opp navnene på flere mannlige og kvinnelige kjemper, men de skal vite at ingen er glemt av meg.

I rådhuset og på Stortinget sitter det også mange som har vært sentrale i flere tunge og viktige saker for bydelene og byen som helhet. Det får holde med å nevne ordfører Fabian Stang og hans våpendrager Rune Dahl, som har ført en imponerende åpen-dør-politikk. På mitt aller siste oppdrag, under åpningen av Bogstad Vinterparadis, «tvang» ordføreren og Bo Callander meg til å være med å klippe snor. Det var et rødmende og stotrende øyeblikk, men takk likevel.

Ambassadesaken

Jeg har hatt mange saker som både har gjort sterkt inntrykk på meg og som har forundret meg. Noen har gått i korte linjer, mens andre har gått i svært lange linjer. Jeg starter med ambassadesaken, som jeg har fulgt i mange år. Som vi har skrevet på lederplass flere ganger, så mener vi fremdeles at plasseringen av den amerikanske ambassaden i Husebyskogen er et maktovergrep. Dette fordi viktige demokratiske prinsipper ble satt til side både før, under og etter reguleringsprosessen. Det er ikke til å komme forbi at avgjørelsen i denne saken ble kraftig styrt av aktører i regjeringsapparatet og sentralt i de respektive politiske partier.

Likevel ble altså reguleringsplanen for den amerikanske ambassaden vedtatt med bare én stemmes overvekt, fordi en Venstre-representant ble syk før avstemningen. Det er ikke til å fatte i en så viktig sak. Siden har selger, Skifte Eiendom/Forsvarsbygg, sørget for de kompensatoriske tiltakene, som i all hovedsak består av et meningsløst, ubrukelig parkanlegg og bygging av en syverbane bak FO-bygget.

UUA avslørte at Skifte trodde, altså trodde, at amerikanerne ville være med å spleise på tiltakene. Det var feil, og nå har spinninga snart gått opp i den berømte vinninga. Det har som vi til kjedsommelighet har påpekt, ført til at bydelen ikke får den 11-erbanen den har krav på. Jeg er mildt sagt forundret over enkelte politikeres unnfallenhet i denne saken. Jeg snakker om politikere som sto og delte ut «Bevar Husebyskogen» før stortingsvalg, som så gjemte seg i maktens korridorer da de kom i posisjon i storting og regjeringsapparatet. Siden har jeg et stikk til dem som vedtok ambassaden i bystyret, som sitter stille som mus uten å løfte en finger for å få gjennomført innholdet i de kompensatoriske tiltakene. Det finnes få hederlige unntak. Selv med tap i denne saken, vil mange huske Margrethe Geelmuyden og Aksjon Vern Husebyskogen som rystet grunnvollene i ytre vest.

Vanskelig fortetting

Så er det småhusplanen. UAA fattet interesse for blant annet nye blokker som poppet opp i småhusområdene for mer enn et tiår tilbake. Representanter for velforeninger i de ytre bydelene fant ut at de hadde felles interesser gjennom at hensynsløse utbyggere utnyttet alle smutthull, og mer enn det, i reguleringsplanen, uten at Plan- og bygningsetaten grep inn. Siden har blant andre Kjell Fr. Jacobsen og Stig Nielsen i Utvalget for harmonisk fortetting i småhusområdene jobbet utrettelig med lobbyvirksomhet overfor politikerne og pekt på svakhetene i reguleringsplanen. Det har gitt resultater, hvor både etaten har blitt direkte instruert og siden revisjon av småhusplanen i flere omganger.

Dette er en kamp uten ende. Både tidligere og i det siste har jeg skrevet om og blitt oppmerksom på utbyggere som renser store tomter for store trær og annen vegetasjon for å utnytte tomtene til fulle. Dette vil på sikt ødelegge byens grønne profil om ikke politikerne vedtar mer effektive mottiltak.

Gledelig er det at Bogstad Vinterparadis er blitt en realitet. Ingen har vært i tvil om at UAA har sett på dette som et tiltak som barn og unge i ytre vest, og for den del hele byen, vil få glede av. Det har vi heller ikke lagt skjul på på leder- og kommentarplass, samtidig som så å si alle politiske partier støtte prosjektet etter hvert. Motstanderne tapte kampen, men vant en bane, etter min mening. Jeg håper og tror at dette blir et vinterparadis for hele nabolaget. I denne sammenheng må idé- og prosjektutvikler Bo Callander i Røa idrettslag få sin fortjente del av æren.

Ildsjeler

Det er så mange som burde vært nevnt for utrettelig frivillig arbeid innen blant annet idrett. Frode Helland og Stein Giske i Ullern IF som ble «Årets Navn» for arbeidet med kunstisanlegget på Ullernbanen. I Ullern, Røa, Heming, Ready og flere andre idrettslag er det tilsvarende ildsjeler, som har vært med i våre spalter. Det er ellers snakk om hundrevis eller tusenvis av frivillige som aldri får se sitt navn «på trykk». Andre som skal æres er de som har jobbet med å få på plass Røatunnel og Røa bad, hvor det siste blir en realitet rett over nyttår.

Mange vil huske kampen om Gulleråsen stasjon hvor to eldre gentlemen, Alf G. Astrup og Erik G. Tandberg, frontet saken på imponerende vis. Det er utrolig mange saker jeg husker med glede som ikke nevnes her. I sentrum av disse står de mange frivillige, som uten egennytte jobber for saker i nærmiljøet som gagner mange. Det er trist å ikke lenger få være med disse.

Byutviklingen

Mye av vårt arbeid har vært fokusert på byutvikling. Noe av det mest spennende som beboerne i Bydel Ullern må følge med argusøyne, er planene for utvikling av Skøyen og videre langs Bestumkilen. Ikke glem løftene om Fornebubanen og E18 og utvikling av full kyststi.

Og så mitt mantra: I en storby med kolossal vekst er det ikke plass til et båtopplag innerst i Bestumkilen, som legger beslag på enormt mye plass som eies av Oslo kommune. Nå må politikerne i byråd og bystyre tørre å ta tak i denne saken og slutte å late som om dette ikke kan tas i med ildtang. Historien rundt driften av båtopplaget og leiebetingelsene knyttet til opplaget er en historie for seg, som vi har pekt på flere ganger. Og når skal løftene om ro- og padlebane i Bestumkilen innfris?

Infrastruktur som veier, barnehager, skoler, sykehjem har vært sentrale saker i alle år. Jeg var i arkivet og bladde i gamle eksemplarer av UAA. I alle tiår har lokalavisen hatt fokus på disse tingene som griper direkte inn i folks hverdag. Slik også i moderne tid. Jeg nevner kampen om Storebrandtomten som etter mange års kamp blir skoletomt. UAA oppdaget at ved nærmest en inkurie holdt tomten på å glippe for Oslo kommune.

Kvalitet på sykehjem har stått sentralt. Eldre mennesker er ytterst sårbare i denne fasen av livet. Et lite sideskudd. Mangelen på åpenhet i deler av administrasjonen i Oslo kommune, uten å nevne etat, er et demokratisk problem. Byråkratiet skal tjene oss og ikke bruke midler på å tilsløre fakta. Det veies opp med personene i andre deler av administrasjonen som gjør alt for å hjelpe deg videre.

Inntrykk

Til slutt litt om saker som har gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg var med to fantastiske polititjenestefolk fra Majorstuen politistasjon på en natterunde og fikk se hvilke vanskelige oppgaver de står overfor. På slutten av denne natten ble jeg vitne til at den ene holdt på å bli drept foran øynene mine. Det sitter i lenge. Det gikk heldigvis bra.

En annen sak er maktspillet som utspant seg rundt Samfunnshus Vest på Røa. Min redaktør vil jeg skal uttrykke meg forsiktig om denne saken, men jeg må si at jeg aldri har vært borte i en liknende sak og det er ikke ment i positiv retning. Det finnes ikke sterke nok adjektiver som beskriver hva jeg mener om denne saken. Kvinner og menn med noe hår på brystet må gripe inn og rydde opp i det kaoset som bydelens samfunnshus befinner seg i. Hva skjer med kulturhusplanene nå?

Nå slipper jeg opp for plass. Min gode redaktør Fredrik Eckhoff rister som vanlig fortvilet på hodet, selv om jeg denne gangen har fått fri plass. Han har hatt et mangeårig strev med å holde en journalist med altfor mye på hjertet i tømmene. Takk for tålmodigheten. Også takk til min gode kollega som sitter rett ved siden av, Elisabeth Cecilie Wang Tangen. Hun stråler, selv om avisen legges ned. Ikke rart, når hun er i det vi kaller «lykkelige omstendigheter».

Det er med dårlig samvittighet og en klump i halsen jeg ser at jeg har 24 saker på blokken, som jeg ikke får gjort noe med. Samtidig vil jeg be om unnskyldning til mange som har opplevd at de ikke er blitt hørt i viktige saker. Kapasiteten har til tider vært for liten. Samtidig er jeg litt stolt av at UAA kan ha vært tungen på vektskålen i saker som har hatt positive konsekvenser for mange mennesker. Takk til gode kolleger gjennom en begivenhetsrik tid og ikke minst takk til alle engasjerte lesere som har ringt, tipset, kommentert, vært sinna eller glade, men aller viktigst, vist at UAA har betydd noe for dem.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere