RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Svein-Erik Skibrek hadde søndag sin avskjedsgudstjeneste i Mortensrud kirke. Her flanker av f.v. prost Tore Kopperud, Trond Løberg som blir vikarierende inntil ny sogneprest er tilsatt og Alexander Kolstrup som er prest i Mortensrud.
Foto: Aina Moberg
Svein-Erik Skibrek hadde søndag sin avskjedsgudstjeneste i Mortensrud kirke. Her flanker av f.v. prost Tore Kopperud, Trond Løberg som blir vikarierende inntil ny sogneprest er tilsatt og Alexander Kolstrup som er prest i Mortensrud. Foto: Aina Moberg

Takker av som sogneprest

For 16 år siden begynte Svein-Erik Skibrek som vikarprest i Klemetsrud. Sist søndag sa han takk for seg som sogneprest i Mortensrud kirke.

MORTENSRUD/KLEMETSRUD: – Det var en tøff start jeg hadde, forteller den avholdte sognepresten.

– Under den første gudstjenesten min hadde jeg hele 10 dåpsbarn. Men det gikk greit, og når jeg nå skal summere opp etter alle disse årene, må jeg si de har vært de rikeste og mest meningsfylte årene i mitt liv.

Det var lærer han opprinnelig var. Matte, kjemi og kristendom på Lambertseter, og kombinasjon menighetsarbeidet i Hauketo/Prinsdal og lærer på Hauketo skole.

– Jeg husker spesielt den dagen gamlekirken i Prinsdal brant. Da forsto jeg hva en kirke betyr, og hvordan det rører mange når den plutselig ikke er der.

Men tragedier er til for å overvinnes, og etter gudstjenester i gymsalen på skolen, gjenoppsto en ny, flott kirke som brukerne fort viste å sette pris på.

Lofsruddomen

Det var altså prest Skibrek etter hvert fant ut at han ville bli, og etter utdannelse fra 1990 til -94, ble det Klemetsrud kirke.

– Da hadde vi menighetskontor på Bjørndal, og gudstjenester både i kirken, på Seterbråten og på Bjørndal skole.

Men etter hvert var det mot Mortensrud det bar. Første tiden uten kirke. Lofsruddomen - trappekirkerommet på Lofsrud skole - fungerte bra.

– Her hadde vi et godt rom å være i, men det var jo selvfølgelig ingen kirke, sier sognepresten. – Derfor var det stas da vi etter hvert kunne ha friluftsgudstjeneste på tomten hvor den nye kirken skulle reises. I dag kan vi stå på det samme grunnfjellet, men nå inne i kirken.

Ny kirke

Det er ikke alle sogneprester forunt å få være med på både planlegging, bygging, innvielse og daglig virke i ny kirke.

– Etter vigslingen 28. april i 2002 ble det fort et viktig bygg. Det er et godt kirkerom, vi har et fint menighetssenter med kontorer - og vi har et kirkebygg som har både blitt berømt og berømmet.

– Kirkeverkstedet vi hadde i planleggingsfasen var svært så kreativt, og mye av det vi klekket ut da, har blitt videreført. Vandringskveldene f.eks. kom jo tidlig, og liturgien vi bruker, Mortensrudmessa, er annerledes enn den vanlige, og gir god kommunikasjon.

Dugnad

Noe av det Skibrek setter stor pris på med Mortensrud, er den store dugnadsviljen og -innsatsen som er der.

– Du var jo og fikk med deg den store førjulskonserten som var her. I denne fikk vi virkelig oppleve hvor mange frivillige som ønsker å gjøre noe både for kirken, menigheten og alle som bor her. Jeg må villig innrømme at jeg var rørt de to gangene jeg gikk frem etter konsertene og takket. Tanken gikk da ikke minst til alle de som hadde vært med på å lage kulisser, kostymer - ja, alle de som vi ikke så, men som hadde vært med for sammen å få til noe så flott.

Det er vanskelig å nevne navn på frivillige, men det er to sognepresten ikke kan komme utenom.

– Den ene er Knut Brudeli som gjennom en årrekke har vært en krumtapp. Det var derfor hyggelig at vi på 70-årsdagens hans kunne ære han med navnet Knut Brudelis plass mellom kirken og menighetshuset. Den andre jeg vil nevne er Arne Lunde som er her omtrent bestandig, og gjør nærmest alt.

7. far i huset

– Men hvorfor gir du deg nå? Prester kan jo virke omtrent så lenge de kan stå oppreist.

– Det er ikke min tid som prest jeg nå slutter, men som sogneprest i Mortensrud. Fortsatt vil jeg virke både her og i prostiet, men da på frivillig basis. Og så har jeg bedt om å få et lite kontor her i Mortensrud for å kunne ha samtaler med de som trenger det.

– Så borte blir du ikke?

– Nei da. Men jeg skal ikke bli som en 7. far i huset . Nå er det bare som frivillig, ulønnet jeg skal være her.

– Rike og meningsfylte år kunne jo gjerne videreføres.

– Ja, jeg kunne godt bli i stillingen noen år til. Men jeg har en familie som jeg gjerne vil ha litt mer tid til. 10. og 11. barnebarn er underveis, og jeg vil gjerne ha mer tid til disse og øvrige.

Mer tid til å være på hytta på Lindøya vil han gjerne ha, gitaren skal flittigere i bruk, og så er det visse planer om å finne frem malersaker.

– Gitaren har strenger som slenger, og så ønsker jeg å både synge og få noe på lerret.

Fremkomstmiddelet mellom Lindøya og Prinsdal hvor han bor og kirken, håper han fortsatt kan bli motorbåten som gjennom mange år har vært flittig brukt.

65 år har Svein-Erik Skibrek blitt, og går altså nå av som sogneprest med AFP.

– Beslutningen har modnet seg over et drøyt år, og da prosten sa jeg kunne få gjøre litt for prostiet når det passer, føler jeg at jeg har valgt det riktige, sier han.

Ny sogneprest er foreløpig ikke ansatt, men stillingen er utlyst, og inntil videre vil vikarpresten i Oppsal, Trond Løberg, være i Mortensrud og Klemetsrud. For om ikke Svein-Erik har hatt nok med Mortensrud, har han i 2009 også hatt sogneprestansvar for Klemetsrud igjen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere