RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Thilesens skole nederst i Bekkelagsveien

Privatskoler har eksistert her i lange tider. "Frk. Thilesens skole" nederst i Bekkelagsveien er nok et eksempel på en skole der det var god trivsel og der elevene fikk med seg kunnskap som sitter for alltid.

Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet hun skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931.

På folkemunne het skolen bare "Tilla". Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelsskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset.

Skjørtene ned i buksa

Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg.

Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet folleskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene. Mobbing var et ukjent begrep, men det hendte jo at noen gjorde noe som de måtte straffes for. Straffen var å sitte i skammekroken. Det var en stol som sto borte i kroken og der måtte man sitte hvis man hadde vært ulydige. En eldre dame forteller at hun aldri fikk noen straff fordi hun var "gullungen" til frøken.

Gammeldagse lærerinner

Frøken Thilesen hadde man meget stor respekt for. I tillegg var det to lærerinner, frøken Elna og frøken Thora. Elna ble gift med en svensk operasanger og de bodde her. Lærerinnene ble alltid kalt frøken selv når de var gift. Det er mulig at de var søstre og nieser til frøken Thilesen. Frøken Thora var temmelig streng, ja meget streng. Elna var en ivrig kunstnersjel, hadde vært sangerinne og var flink til å tegne. Hun var tegnelærerinne og danselærerinne.

I kjelleren var det danseskole, eller gymnastikksal, som de kalte det. Der hadde hun et eldgammelt orgel som sto i det lille karnappet, det var temmelig medtatt, hvilket elevene ikke forsto, de sto rundt og sang. En tidligere elev forteller:

"Min mor sendte meg til den danseskolen, da jeg var altfor liten. Jeg skulle ikke vært der ennå med den følgen at ingen av guttene ville danse med meg for jeg var så liten. Mamma klaget til frøken Elna på at jeg ikke danset mamma gikk alltid i bresjen for meg. Jeg måtte så danse med frøken Elna".

Gammel elev sammenlikner med Kardemommeby

Det gikk opp en skorsteinspipe midt i rommet. Marsjeringen foregikk da rundt pipen.

Skolen kan godt sammenliknes med Kardemommeby for det som foregikk på frk. Thilesens skole var noe helt utrolig og eventyrlig over. Det var en meget god skole, det ble sagt på Nordstrand middelskole at de som kom fra Tilla, de hadde en god bakgrunn, var dyktige elever som hadde fått kunnskapene med seg. Kunnskapene sitter også i erindringen sier en av de gamle elevene.

Elevene hadde fransk i 4. og 5. klasse. Fra 6. klasse kunne elevene begynne på middelskolen, ikke som elever fra andre skoler, der måtte man går over til middelskolen først fra 7. klasse. Det kom av at man på Tilla hadde mer språk.

Det var ofte ikke mer enn 5-6 elever i hver klasse eller det kunne være 8-10 stykker. Alle elevene ble hørt hver dag. Tilla var betalingsskole, en måtte betale 30 kroner pr. måned. Det var voldsomt meget og de måtte også selv holde seg med skolebøker. En tidligere elev forteller at både moren og onkelen hadde gått på denne skolen, og da skulle hun også gå der for å følge tradisjonen.

Høye "Forder"

Svingen i Bekkelagsveien rett utenfor skolen er det både skrekkelig bratt og svingete. En kald aften hente det noe dramatisk, en kjørekar med hest og vogn veltet i svingen og de ble liggende på trammen på skolen. Kjørekaren ble liggende temmelig medtatt og alle husmødrene kom styrtende til for å hjelpe til. Det var jo ingen legevakt som kom til med en gang den gangen. Moren til en av elevene kom ned med varm suppe til ham.

En gang falt det en bil en av disse høye gammeldagse Fordene gjennom sprinkelgjerdet og ned på gårdsplassen. Da kom frøken korrekt ut på plassen og sa: "har vi tatt nummeret på den?".

Familien av lærerinner hadde selv en høy gammel Ford som ble kalt for "tørkeloftet". Når de dro på tur, satt de to enslige damene i baksetet og frøken Elna staselig foran ved siden av sin mann. De to damene i baksetet hadde alltid hatter på seg. Rett over veien, i Bekkelagsveien 3, holdt skomaker Tomter og advokatene Heber & Heber til. Begge foretagender hadde sitt skilt. På det ene sto det "Skomaker Tomter" og på det andre sto det "Tomter til salgs".

Skolens personale og elever ble fotografert utenfor skolen og i 1894 fikk en hentet opp en fotograf fra København og bildet er signert av fotograf C. Christensen Thomhav. I 1930 fikk frøken Thilesen H.M. Kongens fortjenstmedalje.

Gamle elever som Eldrerådets intervjuere har snakket med, ga uttrykk for begeistring for deres første skole. Trivsel og disiplin kunne forenes. Mon tro om dagens skoler kan måle seg med Tilla?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere