RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bekkelaget skole og skolehave ca. år 1940. Foto: Esther Langberg, utlånt av Oslo Museum.
Bekkelaget skole og skolehave ca. år 1940. Foto: Esther Langberg, utlånt av Oslo Museum.

Tyskernes hemmeligheter på Bekkelaget skole

«Gaskammer», «Waffenkammer» og «Geräteraum» var blant de skumle innretninger en fant i det vakre skolehus. Dette fortelles det om i Nordstrands Blad fra 8. september 1945. Vi nærmer oss 9. april og våre tanker går lett til begivenhetene da Norge ble okkupert.

18. april 1942 kom et tysk kompani marsjerende inn i skolegården til Bekkelaget skole. Ordren var at okkupasjonsmakten hadde bruk for skolen. To dager før hadde lærerpersonalet gått i gang med å rydde unna skolemateriell som kart, plansjer, fysikkapparater, kjøkkentøy, symaskiner, sløydverktøy etc. som ble lagret rundt om i nærheten av skolen.

Kun bord og stoler sto igjen da tyskerne okkuperte skolen. Etter krigen kom det godt med at det gamle materiellet kunne finnes frem igjen.

Etter innbydelse fra vaktmester Stenberg møtte mange opp for å beskue Bekkelaget skole dagen før den skulle åpne portene for skoleungdommen igjen.

Der hersket i sannhet den rene premierestemning, og det var forståelig nok; for det var ikke små kulisseforandringer som måtte til før premieren.

Gårdsplassen tok seg ut slik som vi har sett det på alle andre skoler etter opprydningen: svære hauger med materialer, murstein og søppel, bunter med rusten piggtråd og skrivebord med stoler i mer eller mindre god forfatning.

Griser i skuret

Et skur som i tyskernes velmaktsdager gjorde tjeneste som bensindepot, endte med å bli gjort om til grisehus. Og uværskuret måtte jo også brukes til noe mer nyttig. Det ble påbygd og innrettet som garasje.

I dag var den samme garasjen det reneste pulterkammer av lykter, sengebunner, stoppede møbler, stoler, bord og klesskap. Det store isskapet som også fantes her, hadde selvfølgelig tyskerne «demontert» ved å fjerne motoren.

Slik så åpningsscenen ut. Siden vandret vi rundt i skolebygningene som i det store og hele var gjenoppstått i sin gamle form.

Klargjøring etter krigen

Det har vært et svært arbeid å få tingene på plass igjen, uttalte vaktmester Stenberg. Skolens inventar og materiell hadde vært lagret på Abildsø skole, noe var også i kjelleren i Bekkelaget kirke og andre steder.

Klasseværelsene sto ferdig med pulter og nyoppussede tavler, korridorene var ryddet og veggene gjort rene. Men gymnastikksalen var ikke i brukbar stand. Den hadde forresten gjort tjeneste som kantine for tyskerne. Her danset de og holdt sine gilder. Her hadde de fullstendig ødelagt gulvet, for ikke å snakke om de vakre blåmalte feltene i taket som nå var gjennomhullet på kryss og tvers etter det veldige lysarrangementet de hadde hatt her.

Tannlægekontoret hadde gjort nytte som bolig for en av offiserene. Og i sløydrommet hadde de innrettet seg med diverse kontorer. Høvelbenkene var opprinnelig fastmontert i gulvet. For letthets skyld hadde de bolde krigere rett og slett saget av fotsålene. Alt måtte fjernes på den letteste måten for å gi plass for deres planmessige omkalfatring.

Skolekjøkkent ble behandlet på samme måten. Hvor der var lite dører, hugget man bare hull i veggen. Dette rommet gjorde tjeneste som telegrafiskole, først for soldatene, siden for de grå tyske jentene som ethvert skulle frigjøre førstelinjemenn ved selv å overta signal- og telegrafistarbeidet.

Radioer lagret på skoleloftet

Et trist kapittel for seg var loftet. Her opp hadde nemlig alle radioapparatene våre vært lagret en lang tid. Senere ble de hentet og kjørt til Ljan skole, og derfra tok de veien til..? Ja, til Tyskland og til vrakhaugen på Sjursøya formodentlig.

Det ser forresten ut til at dette loftet har vært noe mer enn et alminnelig mørkeloft for tyskerne. Her oppe fikk ingen uvedkommende komme, det var strengt bevoktet. Ikke bare fordi det ble brukt som klesdepot. På to av de hvitmalte dørene stod det å lese: «Waffenkammer», og «Geräteraum». På den motsatte kanten fantes et beksvart rom, som bar innskriften: «Gaskammer». Dette rommet kom til syne da man fjernet noen svære klesskap. Hva det har vært anvendt til er det ingen som vet.

Støpte gulv og pipe måtte vekk

Omkostninger har tilsynelatende ikke spilt noen rolle for tyskerne. Det fremgård tydelig ved å kaste et blikk inn i metallsløydrommet, der hadde de innredet kjøkkenet sitt. Gulvet var støpt ca. ½ m. høyere. Fra de fire store komfyrene var der ført opp en særskilt skorsteinspipe. Både denne og gulvet måtte fjernes igjen.

Noe lignende var tilfelle i gamleskolen. Her hadde vært barber- og frisørsalong med speil og vasker langs veggene. I kjelleren var innredet svære vaskeanretninger som delvis var blitt støpt fast i gulvet. Sløydsalen hadde vært innredet til proviantrom hvor pølsene og skinkene hang i rekkevis ned fra taket, og i nærheten av fyrrommet var potetbingen hvor potetene spiret med meterhøye groer.

Maskingevær i hagen

Det er forståelig at «herrefolket» gjerne ville innrette seg som de gjorde i disse herlige omgivelsene. Det er forståelig at de ble mer og mer engstelige ettersom forholdene utviklet seg. For sikkerhets skyld plasserte de godt skjulte maskingeværposter i hagen ut mot veien.

Alle disse anstrengelser gjorde de til ingen nytte – heldigvis. Nå har kulturen erobret tilbake de vakre skolebygningene. På ny er skolegården fylt av glade barnestemmer, på ny er krittet og svampen kommet i bruk i klasseværelsene, og fra nå av skal det bare være deilig å få gå på skolen og få lære leksene sine på skikkelig vis.

Undervisning på 16 forskjellige steder

I krigsårene ble det i en lang periode drevet skole på 16 ulike steder omkring i skolekretsen. Det ble holdt skole i kirken og i private hjem. Det har vært samarbeidsvillige foreldre i kretsensom stilte lokaler til rådighet for skolen. På Nedre Bekkelaget skole var det rusiske krigsfanger. Da de ble flyttet, kom en del elever fra Bekkelagshøgda til å gå på skole her. Elevene fikk kun noen få timers undervisning per dag.

I august 1945 var skolen i gang igjen med 657 elever.

Gleden over freden går ikke minst på det faktum at barna våre nå kunne få en fullverdig undervisning igjen. Ferdighetsfagene har under krigen ligget omtrent helt nede.


Kilder:
Nordstrands Blad fra 8. september 1945.
«Bekkelaget skole 150 år 1859 – 2009». Utgitt av Bekkelaget skole, Utdanningsetaten i Oslo.
«Jubileumsposten». Utgitt i anledning av Bekkelaget skoles 125 års jubileum – september 1984.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere