RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Impatiens glandulifera eller Kjempespringfrø på norsk kveler sine omgivelser og hører heller ikke hjemme i Norsk fauna.
Impatiens glandulifera eller Kjempespringfrø på norsk kveler sine omgivelser og hører heller ikke hjemme i Norsk fauna.

Vakker rakker

Impatiens glandulifera, eller på norsk "Kjempespringfrø", er en populær prydplante. Men den vil gjerne være konge på haugen og dreper alle konkurrentene.

OSLO: Under arbeidet med hagen rundt det gamle våningshuset på Nordre Lindeberg gård, fant en stauder, busker og trær - som det virkelig er verdt å ta vare på.

Vakker rakker

Men innimellom, både i hagen og ellers på det store tunet, var det også en vakker prydplante som på ingen måte hører hjemme her.

– Dette er en vakker rakker, som fortrenger andre arter og hører ikke hjemme i vår fauna, sier Siv Ersdal, og viser fram en meterhøy plante som står på hjørnet av låven.

Hun forteller at planten sprer seg utrolig fort, og at det er laget en egen handlingsplan for Osloområdet for å hindre videre spredning.

Og for all del; Ikke kast denne på komposten. Ta den med til forbrenning, sier gartneren.

Forhistorien

Kjempespringfrø ble introdusert som prydplante til Europa i 1839. Ble senere naturalisert og fikk fotfeste på store deler av kontinentet på begynnelsen av 1900-tallet. I Norge ble de første populasjonene dokumentert i 1930-årene.

Den naturlige utbredelsen til kjempespringfrø er vestre deler av Himalaya og India, der den vokser fra 1800–4000 moh. I Norge er arten vanlig på Østlandet nord til Hedmark og Oppland, samt i kyststrøk fra svenskegrensen nord til Tromsø.

Kjempespringfrø sprer seg naturlig ved frøsetting, og da frøene spres med vann (hydrochore spredning) har arten en tendens til å kolonisere og spre seg i langs vassdrag. Dette gjelder også langs veier, der frøene sprer seg med trafikk og kantslått.

Det er også kjent at kjempespringfrø spres ved hjelp av maur.

Problemene

Spredningspotensialet er stort; hver plante kan produsere opp til 4000 frø og spiringsprosenten ligger rundt 80. De hurtigvoksende spirene former tette stander og konkurrere med stedegne arter.

Enkelte ganger kan den også utkonkurrere flerårige busker og trær, og kan hindre vekst av ny skog.

Kjempespringfrø reagerer positivt på økt CO2-nivå i luften og økt temperatur, og vil potensielt være en enda større trussel i fremtiden. Da kjempespringfrø er populær blant hageeiere, vil arten sannsynligvis også i fremtiden bli sådd og spredd av mennesker.

Tiltak

Da kjempespringfrø er ettåring og sprer seg ved frø, vil det mest hensiktsmessige tiltaket være å hindre frøsetting- og spredning. Slått hver tredje uke fra juli til og med september hindrer planten å sette frø.

Der det er mulig og hensiktsmessig gjør beiting samme nytten. Med tilstrekkelig avstand til vann og vassdrag kan kjemiske midler brukes. Uansett metode må behandlingen gjentas i minst 2–3 år på rad.

Kilde: Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere