RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Våre lokale busser

En av bussene på Ekebergbanen var filmskuespiller, andre hadde knott som drivstoff. Her er det mye lokalhistorie! De flotte bildene er utlånt fra Oslo Museum.

Ekebergbanen (se bilde over)

Ekebergbanens buss nr. 2 gikk mellom Sæter og Godheim. Den ble produsert av Berliot/Skabo. I 1958 den restaurert av Oslo Sporveier og har medvirket som filmskuespiller; den spilte hovedrollen i filmen «Bussen» fra 1961, med Leif Juster som sjåfør. Teksten og bildet er utlånt fra Oslo Museum. Fotograf er ukjent.

 

Østensjø Vaalerengen

våre busser

Gassbuss, ballongen på taket ble fylt med vanlig «bygass». Busslinjen gikk mellom Østensjø og Vålerenga. Bildet fra 1917 er fra Sporveismuseet, men utlånt fra Oslo Museum. Fotograf er ukjent.

Ved renseanlegget på Bekkelaget produseres nå biogass av kloakken fra 280 000 husstander. Målet er at all offentlig transport i Oslo skal gå på biogass. 14 busser er satt i drift. Dette reduserer CO2-utslippet med 90 prosent.

«Jeg gleder meg til å fortelle barn at bussene kan kjøre på en promp», sa en glad direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen. I Oslo er det tre fyllestasjoner for biogass.

 

Trolleybuss fra 1950

Trolleybuss på vei ned Valhallveien. Bildet er fra AS Oslo Sporveier, men utlånt av Oslo Museum. Fotografen fra 1950 er ukjent. Linje 18 ble betjent med busser fra Strømmen buss/Strømmens Værksted som vi også ser på reklamen bak på bussen.

Drammen fikk Trolleybusser alt i år 1909 (i Drammen ble de kalt Drammen Trikk) og Oslo i 1940 og her i Oslo ble de nedlagt i 1968.

Bergen hadde den eneste gjenværende trolleybusslinjen i hele Norden fram til september 2003 da det ble startet en linje i Landskrona.

Dette er komfortable busser, ingen eksos, støysvake og de kan gjenvinne energi ved bremsing som nedover Valhallveien.

 

Knottgenerator

Bilde fra Sporveismuseet av Ekebergbanens buss nr. 11, med knottgenerator fra krigsårene 1940-1945. Bildet er utlånt fra Oslo Museum.

Knott er små stykker løvtre, mest osp, kuttet i 5-7 cm. lengde. Bensin og diesel var jo sterkt rasjonert under krigen. For å erstatte en liter bensin trenktes 2,5 kg. knott. Motoren kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft. I generatoren måtte knotten brennes i 1200-1600 grader C. Gassen måtte renses for tjære og vanndamp og avkjølt før den ble ført inn i motoren.

Under krigen måtte en ha tillatelse fra tyskerne for å ha gassgenerator. Da krigen sluttet var det 19 130 kjøtetøyer som kjørte med knott.

Litt festlig er det kanskje at hvis en gikk tom for knott, kunne en gå inn i omgivelsene å plukke med seg helst tørre orekvister for å komme seg videre, dog helst blandet med litt knott.



Kilder:
Alle bildene og litt av teksten er fra «Oslo bilder» og er utlånt fra Oslo Museum.
Energiveven.no
www. Yrjarheimbygdslag.no
http://2010.arkiv.ndla.no
wikipedia.org/wiki/Knottgenerator
http://wikipedia.org/wiki/Trolleybuss
http://gastech.no
http://drammengassverk.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere