RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En utepeis er den beste terrassevarmeren dersom du er ute etter en permanent, og estetisk, løsning.
En utepeis er den beste terrassevarmeren dersom du er ute etter en permanent, og estetisk, løsning. Foto: Arkivfoto: ANB

Vårvarme på terrassen

Dette kan du gjøre for å starte utesesongen nå!

Lengter du etter å komme i gang med utesesongen? Da kan en terrassevarmer være løsningen.

Med kunstig varme er det mulig å forlenge utesesongen med et et par måneder i hver ende. Og med det klimaet vi har her i landet, kan en slik varmer komme godt med også midt på sommeren.

Når du skal kjøpe terrassevarmer, er det tre ting du må ta hensyn til: sikkerhet, økonomi og bruksbehov.

Sikkerheten er viktigst, og du bør være obs på at terrassevarmeren blir så varm at den kan skade både møbler, hus og mennesker dersom den er montert eller brukes feil.

Har du en stor terrasse, er en gassvarmer av restauranttypen det beste alternative for å få opp varmen.

Men nettopp derfor er sikkerheten spesielt viktig. Skikkelig montering, riktig plassering og riktig bruk er helt avgjørende.

Gassvarmerne har stor effekt. Selv om de er utstyrt med veltesikring som gjør at flammen slukker, er den største faren nettopp knyttet til at de skal gå over ende.

Armaturet blir nemlig også voldsomt varmt og kan føre til brannskader. Derfor bør en gassvarmer absolutt ikke flyttes mens den er i bruk. Da er det fort gjort å tenne på en markise eller en parasoll.

Gassvarmerne koster fra rundt 1.500 kroner, og du må i tillegg regne med å bruke rundt en liter gass i timen. Dermed blir timeprisen ved bruk på rundt 30 kroner.

Da kan det fort bli dyrt å kose segv på terrassen...

Elektriske varmere kan være et godt alternativ for mange.

De minste elektriske varmerne koster fra rundt 300 kroner hos billigkjedene, men du kan få større (og atskillig bedre) varmere hvis du beveger deg over tusenlappen.

Infrarøde varmelamper passer til de fleste uteområder – både på balkong og terrasser.

Infrarød varme kan sammernliknes med å sitte i påskesola i hyttevegggen: Det kjennes varmt ut, selv om det er kaldt i lufta.

Men blir det mye vind, varmer verken påskesola eller den elektriske varmeren like godt lenger.

Elektriske varmere kan både stå på stativ eller festes på husveggen. I begge tilfellene er skjermen omkring varmeelementet vanligvis dreibar, slik at man kan vende varmen mot der man sitter.

Uansett hvilken modell du kjøper, er det viktig å sjekke at den har norsk bruksanvisning.

Vil du verken ha gass eller elektrisitet, finne det et permanent alternativ, men det krever litt mer: Du kan mure en egen utepeis.

En murt peis har mange fordeler: Flammer som varmer, lyden av knitrende tre og lukten av bål. I tillegg får du god varmeutnyttelse.

Når du tenner peisen, blir steinene varmet opp, og på grunn av steinenes høye evne til å holde på varmen, vil de avgi mye varme også etter ilden har brent ut.

En utepeis kan oppføres i ubehandlet murstein eller pusses med innfarget murpuss, hvis du synes det passer bedre til boligen eller hytta.

Det er likevel en del forhold du må ta hensyn til før du starter muringen. For det første må du passe på å følge bygningsreglementet. Er du i tvil om reglene som gjelder, bør du kontakte kommunens skorsteinsfeiertjeneste.

Det er uansett viktig at både røykkammeret og skorsteinen har riktige dimensjon og utforming, og at de er tilpasset hverandre. I tillegg skal det sikres et godt trekk i skorsteinen. Dette kan du med fordel styre med et spjeld.

Åpne ildsteder skal ha en selvstendig skorstein. Til selve peisen bør du benytte deg av massive, ildfaste steiner. Men vanligvis er ikke dette nødvendig i røykkammeret og skorsteinen. Her er alminnelige, massive bløtstrøkne steiner velegnede. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere