RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Liv Wiborg Karlsen karakteriserer seg selv som en ekte vestkantjente med oppvekst på Majorstuen og har bodd i Ullern bydel siden 1976.
Liv Wiborg Karlsen karakteriserer seg selv som en ekte vestkantjente med oppvekst på Majorstuen og har bodd i Ullern bydel siden 1976.

Vestkantjente og badeengel

Når snøen laver ned i Marka tar Liv Wiborg Karlsen (V) morgenbad på Hydrostranda.

SKØYEN: Det hendte faktisk en morgen at det var en forbipasserende som sa "nå snør det i Marka", sier Liv Wiborg Karlsen, som hver morgen fra tidlig til sent på høsten starter dagen med en frisk dukkert på Hydrostranda.

Det er trist at jeg noen gang må snu, fordi det blir advart mot bading på grunn av bakterieinnholdet i vannet. Dette er noe vi må gjøre noe med.

Utålmodig jente

Hun karakteriserer seg selv som en ekte vestkantjente med oppvekst på Majorstuen og har bodd i Ullern bydel siden 1976.

Jeg er vel en av de få som er Oslo-borger i tre generasjoner på begge sider, med besteforeldre fra Bestum og Bestumåsen. Jeg vokste opp på Majorstuen i en tid da alle kjente alle og hvor nærbutikken var et møtested. Jeg var en utålmodig jente.

Jeg gikk i en jenteklasse på Majorstuen skole med 30 elever, men på skolen kjedet jeg vettet av meg. Alt gikk så tregt, både på folkeskolen og realskolen.
Foreldrene var ikke politisk aktive, men var aktive på mange andre områder.

Under krigen var begge aktive i motstandsbevegelsen. Mor og far var typiske turmennesker. Vi var mye i Marka, og jeg husker veldig godt høsten med soppturer. Fremdeles har jeg et eget traktkantarellsted i Sørkedalen, hvor man kan hente sopp helt ut i desember.

Etter realskolen satte den unge damen seg helt på bakbeina og nektet videre skolegang.

Jeg ble sendt til Devon i England. Her jobbet jeg med ridning for barn med cerebral parese. Samtidig jobbet jeg på en pub, som jeg på grunn av alderen strengt tatt ikke hadde lov til å gjøre. En gladjente fra Norge fikk fart på omsetningen, og jeg lærte å mikse drinker jeg bare hadde hørt om på Radio Luxembourg, "the station of the stars".

Tilbake i Norge ett år senere tok hun Handelsskolen på Wang, fikk handelsbrev og dro av gårde til Tyskland for å lære språk. Etter ett år som au pair bestemte hun seg for å ta artium på Bjørknes. Det gikk også unna på ett år for den utålmodige unge kvinnen.

Jeg husker at jeg som russ var oppe i gymnastikk den 18. mai med blant annet hoderulling og fotklapp til venstre, minnes en leende Wiborg Karlsen.

Fra Høyre til Venstre

Deretter ble det legesekretærlinjen på Oslo yrkesskole før 19-åringen igjen dro til Tyskland for å studere tysk språk og historie. Der traff hun sin tilkommende og giftet seg 21 år gammel.

Min mann ble lege, og jeg fikk god bruk for legesekretærutdannelsen. Vi flyttet til Skien og fikk vår første sønn i 1971. I forbindelse med min manns turnus havnet vi videre på øya Senja i Troms, med en fantastisk natur og folk. Deretter ble det Stord i Hordaland. Vi fikk oss seilbåt, og seiling har siden vært en del av livet i mer enn 30 år.

Her begynte den unge moren som ukependler til Stavanger, hvor hun tok første året på Sosialskolen. Denne ble fullført i 1978, etter at familien flyttet til Ullern i 1976. I '78 kom en sønn til verden.

Gjennom disse årene var Høyre Wiborg Karlsens politiske valg.

Jeg var aktiv i Unge Høyre og senere medlem av Høyre i mange år. Det var det eneste ungdomspartiet som hadde ungdomsklubb i Majorstuen-området. På slutten av 80-tallet ble jeg medlem av Venstre. Jeg likte liberalismen og partiets interesse for de små gründerne i samfunnet. Dessuten satt min tippoldefar for Venstre på Stortinget på slutten av 1800-tallet. Det forplikter jo, spøker BU-politikeren.

Havnet i Oslo kretsfengsel

Etter sosialskolen ble hun kurator i PP-tjenesten, før hun havnet i Oslo kretsfengsel som saksbehandler. Her hadde hun ansvar for permsøknader, løslatelser, brevsensur med mer.

Det var utrolig spennende, og jeg har aldri ledd så mye. Det var masse humor blant de innsatte. Her var et tverrsnitt av befolkningen, fra krigsseilere til direktører. Jeg ble behandlet med respekt. Selv om jeg hadde såkalt "farefullt oppdrag"-tillegg, har jeg aldri følt meg så trygg. Jeg sluttet i fengselet da Reitgjerdet ble lagt ned. Jeg sa opp i protest da jeg så hvilke forhold de nye fangene derfra måtte leve under i kjelleren på kretsfengslet.

Deretter fikk hun i 1982 stilling som sosialkurator i barnevernet i Asker. I 1984 kom tvillinger, en gutt og en jente til verden.

I barnevernet møtte jeg for første gang trusler om vold og drap. Det er fortsatt et problem i barnevernet, hvordan man skal takle vold og trusler. Det rører jo også ved det innerste i folks liv, det å bli fortalt at de ikke er gode nok foreldre.
Senere ble hun selv leder av barnevernet i Bærum i fem år etter å ha tilrettelagt barnevernet på Majorstuen.

Etter hvert ble det slitsomt med barn, en mann som var kirurg og meg selv som leder. Jeg laget et enkeltmannsforetak som ga meg større frihet arbeidsmessig. Jeg fikk anledning til å skrive min første bok: "Røverbarn eller barnerøveri", en innføring i barnevernloven for Universitetsforlaget. Jeg underviste ved Næringsakademiet på legesekretærlinjen samtidig som jeg var fagkyndig i Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus. Det var også på denne tiden fikk lyst til å engasjere meg i politikken. Med Berit Kvæven som mentor kom jeg inn i bydelens helse- og sosialkomité.

Leder av barnevernet

Det skulle komme flere bøker. Boken "Har jeg lov til det da?" handler om barns rettigheter. Så kom slektsboken for Wiborg-slekten. I '93 ble hun med i "Tverrfaglig råd for ADHD Norge". Hun rakk å besøke Kina og deretter skrive boken, "Min søster Nina er født i Kina", en høytlesingsbok for barn om adopterte barn fra andre land.

Jeg begynte på hovedfag ved NTNU i Trondheim. Etter et år ble jeg ferdig med hovedoppgaven; "Tilsyn i fosterhjem". Det var i år 2000. I det samme tidsrommet var jeg medforfatter med boken "Barn og unge med ADHD" før jeg ble leder av barnevernet i Horten. Det var en spennende jobb som besto i å rydde opp og få et barnevern oppe å gå. Nå skriver jeg en bok om det å være leder av barnevern, som også omfatter hvilke rettigheter barnevernsarbeidere har.
Naturlig nok er hun også opptatt av barnevernet i sin stilling som bydelspolitiker.

Barnevernet i Ullern har altfor lavt budsjett i forhold til hvor mange man kan anta er utsatt for omsorgssvikt. Alle kommuner burde forstå hvilken betydning et godt barnevern har å si for å demme opp for senere ungdomsproblemer.
I dag er Wiborg Karlsen prosjektleder i ADHD Norge. For to år siden utga hun for øvrig boken "Kokeboken uten melk".

Min datter ble i Bergen rammet av den mye omtalte Giardia-bakterien i forbindelse med drikkevannet. Hun utviklet Lactoseintoleranse etter å ha blitt smittet. Jeg begynte med research i den sammenheng, som til slutt endte med denne boken.

De største gaukerne

Hun er svært opptatt av nærmiljøet. Gjennom aktive barn som var med i sjøspeideren, var roere og padlere, spilte fotball og bandy og deltok i ungdomsarbeid fikk hun godt innblikk i bydelens tilbud til barn og ungdom. Hun har vært med i driftsstyret ved Lysejordet skole og gjennom en fotballinteressert datter var hun med å starte Ullerns første jentefotballag.

Jeg tok dommeropplæring for å bli en lagleder i fotball som kunne alle reglene. Jeg har merket meg at det ikke er alle menn som er like glade for det, når jeg for eksempel opplyser om hvilke bevegelser en keeper med ball kan gjøre innenfor 16-meteren, ler Wiborg Karlsen.

Lokalpolitisk er hun opptatt av at eldre og funksjonshemmete skal ha gode rehabiliteringstilbud og kjempet for å beholde ergoterapeutene under budsjettforhandlingene i bydelsutvalget. Utbyggingen i strandsonen opptar henne. Hun er også bekymret for rusvanene blant barn og unge i bydelen og har holdt foredrag om emnet.

Det er ikke populært blant foreldrene når jeg sier at foreldrene er de største gaukerne. Det viktigste er at foreldrene bryr seg og følger med.
Mye av både arbeid og fritid blir lagt til hytta i Bamble i Telemark. Her blir det tid til både skriving, faglitteratur og skjønnlitteratur.
Jeg har akkurat lest bøkene til Stieg Larsson. I det siste har det også blitt mer og mer Ibsen, hvor En Folkefiende var det siste jeg leste. Dessuten har jeg spilt i bridgeklubb i 30 år og liker godt å spille piano. Så må jeg innrømme at jeg er ekstremt opptatt av mat.

Wiborg Karlsen er glad for den flotte tiden sammen med barna.

Ved å oppdra fire barn blir man kjent med seg selv som menneske. Nå er de blitt voksne og da har jeg i tillegg fått noen fenomenale svigerdøtre.
At hun har rukket å spille håndball, danse ballett og vært fløytist i aulaen kommer ikke som en overraskelse.

Jeg klarer ikke kjede meg. Nå har jeg lyst til å spille fløyte igjen. Jeg er fremdeles nysgjerrig på mange ting i livet, sier bydelspolitikeren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere