RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Noen barn trenger i en periode omsorg fra andre enn familien, og nå søker Bydel Østensjø etter slike omsorgspersoner i distriktet vårt.
Noen barn trenger i en periode omsorg fra andre enn familien, og nå søker Bydel Østensjø etter slike omsorgspersoner i distriktet vårt. Foto: Illustrasjonsfoto: Nina Schyberg Olsen

Vil du hjelpe barn i krise?

Bydel Østensjø søker akutthjem som kan åpne dørene for barn i vanskelige familiesituasjoner.

ØSTENSJØ: Hvis en aleneforelder uten nettverk plutselig blir syk, eller det oppstår krise i en barnefamilie, kobles barnevernet inn. Noen ganger må barna ut av hjemmet i en periode til situasjonen er avklart, og Bydel Østensjø ønsker nå å komme i kontakt med familier som kan tenke seg å være akutthjem for barn i krise.

Bedre for barna

– Å være akutthjem betyr å ta vare på barna mens det avklares om de skal tilbake til familien sin eller i fosterhjem. I dag er eneste mulighet institusjon eller beredskapshjem via Barne- og familieetaten, men dette betyr som regel at barna flyttes vekk fra nærmiljøet. Det kan bli en tilleggsbelastning, derfor ønsker vi å etablere akutthjem så barna kan beholde kontaktnettet sitt, sier Hilde Marie Myrvold.

Hun er leder av oppfølgingstjenesten til barnevernet i Bydel Østensjø, og ønsker kontakt med familier eller andre omsorgspersoner som ser dette som en utfordring og interessant erfaring.

– Det er som regel gunstig for barna å fortsette i barnehagen eller på nærskolen og ha kontakt med vennene, sier Myrvold.

Enklere tilbakeføring

– Hvis grunnen er at en enslig forelder er syk, er det ekstra bra med akutthjem i nærmiljøet. Da blir det lettere å holde kontakten og enklere å jobbe mot tilbakeføring til hjemmet, sier Myrvold.

– Det er også fryktelig lite gunstig å plassere en forsiktig ungdom med behov for omsorg på institusjon. For det er ikke sånn at alle barn vi har kontakt med har adferdsvansker. Det kan like gjerne være ungdom som har strukket seg hele livet for å ta vare på foreldre og småsøsken, sier Myrvold.

– Det kan være barn fra familier med psykiatrisk sykdom, rusproblematikk eller familier med konflikter som gjør at barna må tas ut en periode. Å ikke flytte så langt gjør belastningen mindre, sier hun.

Myrvold opplyser at Oslo har mange beredskapshjem i Akershus, noe som betyr at barna må sendes til skole og barnehage med drosje.

– Det er ikke gunstig. Det er mye bedre hvis de kan bli fulgt av akuttmamma eller akuttpappa, sier Myrvold.

24-timersjobb

Å være akutthjem betyr at én av de voksne i familien har som heltidsjobb å være hjemme.

– Et typisk eksempel er en familie med to voksne som har god erfaring med barn, egne eller andres, og som gjerne har større barn selv. De må være friske, familieorientert og trives med å drive med aktiviteter sammen med ungene, sier Myrvold.

– Et akutthjem skal være rolig og stabilt, med mennesker som er rause og romslige i forhold til at barn er forskjellige. Man må dessuten kunne ta imot søsken så man slipper å splitte barn i krise, sier Myrvold.

Akuttfamiliene vil få tett oppfølging fra barnevernet. Opplæring og veiledning tilpasses den enkelte familie, som først må gjennom en godkjenningsprosess som innebærer politiattest.

– Dette er ikke en vanlig jobb, vi må vite at vi får tak i de rette menneskene med riktig motivasjon. Dette er en 24-timers jobb, lønnet selvfølgelig, sier Myrvold.

Fra én natt til måneder

Akuttopphold kan vare alt fra én natt til seks måneder eller mer. Barna er cirka 2-18 år.

– I utgangspunktet ønsker vi kontakt med familier som kan ta imot alle aldersgrupper, men det er greit hvis noen egner seg best til bare småbarn eller tenåringer, sier Myrvold.

– Vi ønsker å rekruttere lokalt, og håper det er noen egnede familier der ute. For dette involverer jo hele familien, det blir som å få et nytt barn og søsken en periode, sier Myrvold.

Hun presiserer at akuttfamiliene skal ha pauser og fri mellom barna de hjelper.

Ikke bare skrekkhistorier

I 2010 var det cirka 35 østensjøbarn som trengte et midlertidig hjem, men antallet varierer veldig og bydelen vil starte med to akutthjem.

– Det å hjelpe en unge ut av krise, være med å hjelpe noen videre i livet, og være der når det er som vanskeligst, er det heldigvis noen som tenker at de vokser på selv, sier Myrvold.

Hun forteller om en toåring som aldri hadde vært utenfor leiligheten, aldri hadde gått på barmark og som måtte lære seg å ta imot omsorg hvis hun falt og slo seg.

– Å være akutthjem er virkelig samfunnsnyttig arbeid, og veldig mange barn flytter hjem igjen. Det er ikke bare skrekkhistorier i barnevernet, og akuttplasseringer er ikke alltid mot foreldrenes samtykke. Mange ønsker hjelp og kan se på en akuttfamilie som sendt fra himmelen, sier Myrvold.

Hun oppfordrer folk som er interessert til å ta kontakt.

– Og hvis du kjenner noen du tror kan egne seg, snakk med dem, selv om de ikke akkurat bor i denne bydelen, sier Hilde Marie Myrvold. Hun nås på tlf: 23 43 81 29 og hilde.marie.myrvold@bos.oslo.kommune.no.

 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere