RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Tøyensenteret har en rekke tomme butikklokaler. Arkitekt Linn-Heidi Skarpaas mener disse er ypperlige til å lage barnehager i.
Tøyensenteret har en rekke tomme butikklokaler. Arkitekt Linn-Heidi Skarpaas mener disse er ypperlige til å lage barnehager i. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Vil ha barnehager i tomme butikklokaler

Sist oppdatert:
Kunne du tenkt deg å levere poden i en boks i et tomt lokale på Tøyensenteret?

FREDENSBORG: Neida, det er ikke så skummelt som det kanskje høres ut som.

Men da Linn-Heidi Skarpaas skulle skrive sin diplomoppgave på Arkitekthøgskolen i Bergen, var det aksjoner i nabolaget som ga henne ideen om alternative lokasjoner for barnehager i Oslo.

- Jeg bor jo like nedenfor Tøyenparken, så da denne saken med midlertidig brakkebarnehage på Ola Narr kom opp ble det veldig nært, sier hun.

Må finnes en annen måte

For i vinter ble det kjent at byrådet planla å sette opp en midlertidig barnehage på friområdet Ola Narr, like ved Carl Berners plass.

Nabolaget reagerte sterkt på forslaget om å ta av friområdet. Samtidig argumenterte byrådet med at det ikke fantes alternative tomter, og at prosjektet uansett skulle være midlertidig i to år.

- Jeg tenkte at det må jo finnes en annen måte å gjøre dette på. I diplomoppgaven min har jeg derfor tatt utgangspunkt i Ola Narr, for å se på alternativer til brakkebarnehager, sier Skarpaas.

Brakkebarnehagen på Ola Narr har provosert nabolaget. Arkitekt Linn-Heidi Skarpaas mener det må finnes bedre løsninger enn denne.


Tomme butikklokaler

Resultatet av oppgaven er et forslag om å ta i bruk Oslos tomme lokaler til barnehager, blant annet tomme butikklokaler.

- Det jeg tenker er at man kan ta i bruk hele byen som lekeplass. For eksempel har jeg sett på muligheten for å ta i bruk tomme butikklokaler på Tøyensenteret, og bruke det som en base eller et utgangspunkt, forklarer Skarpaas.

Tanken er at man bruker tomme bygg som et skall. Her plasserer man inn mindre «bokser», som blir barnas base. Inne i basene skal det være et trygt rom, med gode rammer for de minste.

I det øvrige lokalet, eller skallet, blir det felles spiseplasser og toaletter.

Slik ser Linn-Heidi Skarpaas for seg «butikkbarnehagen». Det grå feltet er skallet, altså selve lokalet, der det blir toaletter og felles spiseareal. Modulene i tre blir de så kalte baseboksene, eller avdelingene, der barna får rolige og trygge, mindre rom.


Les også: Nå kommer det endelig park her

Fungerer som friluftsbarnehage

For å kompensere for manglende utearealer, foreslår Skarpaas at barnehagene skal fungere som friluftsbarnehager, der barna i hovedsak er ute hele barnehagedagen.

- På denne måten så vil man ikke okkupere grøntarealer på samme måten som brakkebarnehager. Friluftsbarnehager gjør det jo på denne måten allerede, sier Skarpaas.

Tanken er at man for eksempel tar i bruk Tøyenparken eller Botanisk Hage, men at man da kan gå inn i «boksene» for å spise, bruke toalettet eller skifte til tørre klær.

- Dette vil jo også bidra til å skape liv i områder som kanskje er litt døde i dag, uten at det er kommersielle aktiviteter, sier Skarpaas.

Billigere enn brakker

Hun har også et forslag om å bruke bygg med eksisterende grøntarealer, som for eksempel det nedlagte Lille Tøyen sykehjem.

- Jeg ser jo at det er et behov for mindre og inngjerdede utearealer også, spesielt for de minste barna, sier hun, men erkjenner at det nok er mangel på utearealer, som vil være en utfordring.

Hun har ikke gjort kostnadsberegninger på denne typen barnehager, men mener det ikke trenger å bli dyrt.

- Lokalene ligger jo der allerede, så det som eventuelt vil koste er å sette inn disse baseboksene, forklarer Skarpaas, som legger til at hun anslår at det uansett vil bli billigere enn brakkebarnehager.

- For å sette opp brakkebarnehager må man asfaltere under, og det koster mye penger, sier hun.

Linn-Heidi Skarpaas skrev diplomoppgave på Arkitekthøgskolen i Bergen, om midlertidige barnehager. Inspirasjonen var fra hennes eget nabolag, der den omstridte brakkebarnehagen på Ola Narr ligger.


Les også: Vil ha museum med kuppel og minaret på Munch-tomten

Nedslitte brakker

Skarpaas tilbragte selv én uke i en brakkebarnehage i forbindelse med diplomoppgaven. Hun har også gjort mye research rundt disse, og sier hun er skremt over hvor mange barn som har hele sin barnehagetid i brakker.

- Mange av disse barnehagene som bare skulle stå et par år, har stått i opp mot åtte år. Det jeg så var at mange er veldig nedslitte, blant annet med toaletter som ikke fungerte skikkelig, og så er de jo heller ikke pedagogisk laget, sier Skarpaas.

Store rom med mye støy, beskriver hun brakkebarnehagen hun var i.

- Jeg ville aldri sendt ungen min i en brakkebarnehage. Samtidig så er nok mange foreldre så desperate etter barnehageplass, at de blir glad bare de får plass, sier Skarpaas. 

- Provoserende

Hun håper Oslo kommune vil se på hennes alternativ til brakkebarnehage, og ber om at det tenkes alternativt, for å unngå brakker.

- Da jeg var i kontakt med kommunen, så fikk jeg litt inntrykk av at dette er sånn vi alltid har gjort det, så da blir det sånn. Det er veldig provoserende. Jeg sier ikke at mitt forslag er det beste, men jeg mener at det må være mulig å se på andre løsninger, sier Skarpaas. 

Usikker på behovet

DittOslo.no har vi i kontakt med byrådsavdeling for utdanning og kunnskap, og presentert Skarpaas forslag. Byrådssekretær Morten Nygård Bakke sier forslaget er interessant, men at det nok er vanskelig å gjennomføre i praksis.

- Det er positivt med engasjement og initiativer rundt hvordan Oslo kommune kan utnytte eventuelle tomme lokaler til ulike formål. Generelt er det ikke manko på egnede lokaler, eller lokaler som med relativ letthet kan omgjøres, til barnehage. Utfordringer er ofte mangel på utearealer, sier han.

Bakke mener tanken rundt friluftsbarnehager kan fungere, men at det ikke bare er å plassere barna i et lokale, og så ta byen i bruk.

- Friluftsgrupper er bare en løsning for eldre barn og egner seg best i områder i nærheten av større friområder. Det finnes friluftsgrupper sentralt i byen, som for eksempel i Gamle Oslo, men dette krever god logistikk og bussløsninger. Jeg er imidlertid usikker på hvor stor etterspørselen er etter et slikt tilbud på permanent basis, sier han. 


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere