RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Nede i himmelen» handler om livet til noen av tenåringene i Bølerlia på slutten av 60-tallet.
«Nede i himmelen» handler om livet til noen av tenåringene i Bølerlia på slutten av 60-tallet. Foto: FOTO: TRINE DAHL-JOHANSEN

Viser hemmelighetene

I sin nye skyskraperbok «Nede i himmelen» løfter Tove Nilsen på gardinene i Bølerblokkene og viser oss noen av hemmelighetene som fantes der.

BØLER: «Nede i himmelen» er en mørkere skyskraperbok enn vi er vant til, men den har også mye humor i seg. Her treffer vi på karakterer som Lambertseter-Linda i platebaren, med sprengt bluse. Hun som ba kunden om å gå til fargehandelen når han spurte etter Mahler. Vi treffer advokat Hermansen i djevelkostyme – som djevelens advokat. Likevel har boka en sår undertone. Det handler om alkoholisme, utroskap, krangling og barnemishandling.

Kjærlighetsportrett

– Med denne boka har jeg måttet gå over noen sperrer jeg ikke har vært nødt til før. Denne gangen ville jeg si noe om skammen rundt familiehemmeligheter. Det er visse ting hjemme som ingen må få se, så man tar ikke med noen hjem, forteller hun og legger til;

– Mest av alt er dette kanskje et kjærlighetsportrett fra en forfatter som aldri fikk lov til å være glad i en far.

Ventet ute

Familiehemmeligheter er det sterkeste båndet mellom hovedpersonene Tove og Goggen.

– Det var den gangen uttrykket «privatlivets fred» var mye mer hellig enn nå. Jeg husker at det var mange hjem hvor vi bare sto på dørmatta og ventet på hverandre. Ikke nødvendigvis fordi det var noe hemmelig som skjedde der, men fordi det som var bak døra var privat.

Nilsen mener familielivet er flott og noe av det beste man kan ha, men det kan også være skummelt når det ikke er så flott.

– Tove er heldig, for i de gode periodene er det en fest å ta med folk hjem. Men det er også perioder hvor de voksne ikke får det til. Hos Goggen derimot er det hermetisk stengt. Dette skjer i alle miljøer, men i blokkene er det mer tydelig. Der så vi alle dørene, vinduene og kunne høre lydene gjennom avislukene.

Dikter om

Bøkene om Tove og livet på Bøler er ikke selvbiografiske, men hun bruker mange episoder fra sitt eget liv.

– Jeg dikter om på mye, men det er en del episoder i denne boka jeg har fått gratis. Jeg har hatt stor glede av å skrive denne boka. Det har vært en gave som forfatter å kunne skildre dette overskuddsmiljøet med mange forskjellige typer og ulike opptrinn.

– Ingen Knausgård-tendenser, altså?

– Jeg ser ikke noe poeng med å bruke virkelige navn. Meg selv kan jeg godt utlevere, og det skal man som forfatter. Folk vil også kjenne igjen trekk fra familien min. Men det ville være patetisk om jeg i en alder av 55 år skulle gjøre et slags opprør mot personer i livet mitt. Nå fremkaller jeg bildene på nytt med det voksne blikket. Jeg håper jeg ser mer enn da jeg var midt oppi det og har forståelsen for snille foreldre som tar ut demonsiden om natten. Selv om noe er selvbiografisk vil det aldri kunne bli helt som det var, for man finner på, legger til og trekker fra når man ser tilbake. Likevel er det stemninger og scener som jeg aldri kunne ha skrevet om jeg ikke hadde vært der, som for eksempel hvor kaldt det er å sitte på steintrinn i baktrappa for å gjøre lekser, sier forfatteren.

Virkelig

I boka forteller hun om da Goggens leppe ble limt igjen med superlim. Det var en av grunnene til at Goggen stakk faren sin med kniv.

– Det jeg beskriver er en hendelse som har skjedd med en virkelig person. Noen ting vil være for usmakelig å dikte opp, så det ville jeg ikke ha klart. Jeg har lest om en nesten tilsvarende historie og fikk nesten bakoversveis. Dette viser hvor prisgitt barn er de voksne rundt dem i en fase før de kan begynne å ta igjen.

Hun drar mye rundt og leser opp. Uansett hva slags bok hun har skrevet spør folk alltid om Goggen. I livet hans var det ingen voksne som grep inn, selv om mange så. Likevel er det han alle lurer på hvordan det gikk med.

– Et paradoks?

– Ja, men det er ikke sikkert at han hadde fått et søndagsskoleliv selv om noen hadde grepet inn. Jeg liker å tenke at i dag hadde vi grepet inn, men det finnes jo eksempler på at vi ikke gjør det. I denne boka antyder jeg hvordan det gikk med Goggen, sier hun hemmelighetsfullt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere