RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne mandolaikaen laget Øystein Sunde på sløyden på barneskolen. I bakgrunnen tester Terje Kinn ut den nye banjoen sin.
Denne mandolaikaen laget Øystein Sunde på sløyden på barneskolen. I bakgrunnen tester Terje Kinn ut den nye banjoen sin. Foto: Foto: Trine Dahl-Johansen

Øystein Sunde med jubileumsshow

Øystein Sunde oppsummerer 40 år med munnrappe tekster neste torsdag. Samtidig byr han publikum på nye krumspring.

LAMBERTSETER/SENTRUM: Torsdag 23. september er Øystein Sunde klar for jubileumsforestillingen Men DA må du ha. Han er vant til å skrive helt nye sanger til forestillingene sine. Derfor er dette en litt uvant situasjon.

- Noen gamle bekjente skal jo med, men jeg vet ennå ikke helt hvor mange. Det er litt vanskelig å velge ut, for det har blitt ganske mange gjennom 40 år. Og sanger som Kjekt å ha, kan for eksempel være spilt i hjæl, men noen må kanskje med. Det ser vi når alt støvet har lagt seg. Vi skal jo ha prøveforestillinger og da merker vi fort hvilke sanger som bør strykes, sier han.

Toppen av isfjellet

Siden det ikke er bestemt hvilke av de nye låtene som får bli med i forestillingen, kan han ikke røpe for mye av de nye temaene han skal synge om. Men Øystein Sunde forteller at han har skrevet et nytt kapittel i soga om Harald Jordfreser.

- Og tittelen på forestillingen er Men da må du ha. Den handler om samfunnet vårt og at når du kjøper noe er det bare toppen av isfjellet. Om man kjøper en PC for eksempel. Da må man ha trådløs ruter etc. Man kan ikke lenger bare kjøpe én ting.

Han har ingen problemer med å stryke nye låter fra en forestilling, dersom de ikke er bra nok.

- Det er veldig viktig å kunne stryke sine egne låter. Man merker med en gang om de ikke holder når man spiller dem for noen.

Nytt og gammelt

Selv om han har stått på scenen i 40 år er han ikke nostalgisk.

- Jeg liker ikke så godt å se meg tilbake. Jeg vil heller se framover og finne de nye ideene. Derfor var vi ikke helt enige da jeg skulle lage dette showet. Jeg ville lage et helt nytt, mens Dizzie Showteater ønsket et jubileumsshow. Så nå har vi møttes på midten. Det blir litt nytt og litt gammelt, lover han.

Gjørmehøl

Øystein Sunde flyttet fra Skarnes i Odalen til Lambertseter i 1955. Han syntes livet i drabantbyen var skremmende.

- Lambertseter var et eneste stort gjørmehøl. Folk kom dit fra hele landet, alle var usikre og det var ingen tradisjoner. Det var nesten ikke biler der og det ble lagt ned en kjempeinnsats for å få trikken ferdig. Før den kom måtte vi ta en illeluktende dieselbombe av en buss fra Østbanen. Jeg husker at jeg alltid var kvalm på bussen, mimrer han og legger til at han godt husker da den første butikken kom; Samvirkelaget til Karstensen.

- Hverdagen vår var full av blå lastebiler fra Stensrud & sønn. Det krydde av unger og det var ikke bare positivt. Det førte til bandekriger og noen ble til og med bundet fast i trærne.

Mandolaika

Det var på Lambertseter han begynte å spille gitar. De øvde i kjelleren i et privathus i Østerliveien, på hjørnet av Raschs vei. Øystein har aldri tatt noen utdannelse innen musikk, så gitargrepene lærte han seg selv.

- Men jeg har vært på ekskursjoner, blant annet til Nashville, for å lære.

Det første bandet hans het Hitch-Hikers og var et shaddowsband som spilte instrumentale låter. Det de skulle spille på måtte de snekre på sløyden.

- Drømmen var en Fender Stratocaster, men den var uoppnåelig. Gitaren kostet 2650 kroner den gangen. En gjennomsnitts månedslønn for kommunale arbeidstakere var den gangen på 1459 kroner. Så vi laget ting på sløyden. Det var den gangen man hadde råd til materialer i sløydundervisningen og ikke bare skoleadministrasjon. Jeg laget en mandolaika på barneskolen. På realskolen laget jeg en elgitar og høyttalerkasser.

Uten dører

Senere øvde han på Manglerud. Han gikk nemlig bare to år på Lambertseter barneskole, før den skolen ble for full og han ble flyttet til Manglerud.

- Der var ikke ting helt ferdig, så det ble laget nye klasserom etter hvert som vi ble eldre. Jeg husker at da jeg begynte i 7. klasse var ikke engang dørene ferdige da skolen begynte. Vi hadde også veldig store klasser – 31–33 elever i hver og bare en lærer. Så begynte jeg på Nordstrand gymnas og reallinja. Jeg var glad i matte og fysikk, så det var ganske naturlig for meg å velge den linja, sier gitarkameraten.

I 1966 var han også med i russerevyen på Nordstrand gymnas.

Tiurleik

Hitch-Hikers ble oppløst siste året på gymnaset og Øystein Sunde fant Viseklubben Dolphins. På slutten av 60-tallet begynte han derfor å skrive egne sanger.

- Hvorfor må sangene dine spilles så fort?

- Det er sånn kroppen min virker. Og så blir det som en tiurleik – man spiller så fort man klarer for å imponere damene. Det tror vi i hvert fall at de blir imponert av, ler han.

Han begynte som visesanger og jobbet to år sammen med Dizzie Tunes og Grethe Kausland.

- Yngvar Numme var regissør og det var viktige år for meg. Han var veldig flink! Jeg lærte masse av både Yngvar og Grethe. Jeg kom rett fra Viseklubben Dolphins og hadde ingen erfaring om hva man gjør på en scene.

Hederspris

Gjennom 40 år har han fått god sceneerfaring og nå er det nok et show som skal jobbes fram. Øysteins evne til å more det norske folk har blitt satt pris på av generasjoner, som både lærer seg tekstene og prøver å spille like fort som ham. I slutten av august fikk han også beviset for at humornorge liker det han gjør. Han fikk hedersprisen under Komipris-utdelingen.

- Jeg visste ingenting og trodde jeg bare hadde en spillejobb, så jeg ble veldig overrasket. Men det var forferdelig hyggelig, selv om jeg der og da følte meg litt gammel, smiler han.

Kanoner

- Øystein, hvor mange horn har du med deg? roper en av gutta inn døra.

Øystein regner fort i hodet.

- Jeg har med seks. Så får vi se hvor mange vi bruker.

- Horn?

- Gitarer, forklarer han og legger til at når man skal ha jubileum må man fyre av med alle kanonene.

Mandolaikaen han bygget på sløyden er selvfølgelig med.

Ingen garantier

Det er en drøy uke igjen til premièren og Øystein aner ikke hvordan publikum vil ta imot forestillingen.

- Det er ingen garantier for at den neste forestillingen går bra. Det er ingen som kan ta ut et tinglyst skjøte på å ha suksess. Derfor varmer det at så mange har tillit til at jeg kommer med noe morsomt og kjøper billetter til og med i forkant, sier han og finner fram et av de seks hornene mens bandet ”Meget i sløyd” står og tripper etter å fortsette dagens gjennomgang.

Jubileumsforestillingen Men DA må du ha spilles på Dizzie Showteater.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere