Ti ting du ikke visste om dyr
Det er ikke bra å huske som en elefant. Se listen som knuser mytene.
Magasinet LiveScience har funnet 10 spesielle fakta om dyr. Her er listen:
Krokodiller spiser steiner for å svømme.
Krokodiller spiser skilpadder, fisk, fugl, bøfler og løver. Men få visste at
de spiser store stein som blir permanent i magen. Forskere tror de gjør
dette for ballast når de svømmer og dykker.
STEINMAGE: Krokodillen bruker stein for å svømme bedre.
Foto: Illustrasjonsbilde
Hvalmelken inneholder 50% fett.
Den nyfødte hvalungen er ikke noe lite nøst. Størrelsen på avkommet er en
tredjedel av morens, opp til 10 meter lang for en blåhvalunge. Melken til
hvalen inneholder 50% fett, ti ganger fettinnholdet i menneskemelk. Dette er
for å sørge for hvalens raske vekst.
STORE UNGER: Hvalmelken må inneholde 50% fett for at avkommet skal vokse.
Foto: Darryl Dyck
Fugler bruker landemerker for å navigere.
Fugler navigerer som en lek, for eksempel kan den arktiske ternen fly opp til
30.000 kilometer i løpet av året. Forskere har nå funnet ut at duer bruker
gjenkjennelige landemerker på bakken for å finne veien til redet.
SER PÅ BAKKEN: Fuglene navigerer også etter landemerker.
Foto: MENAHEM KAHANA
For beveren blir dagene lenger om vinteren.
Beveren lukker seg inne om vinteren med mat den har sanket i løpet av året.
Siden de oppholder seg inne i mørke jord- eller trekonstruksjoner hele
vinteren mister de begrepet om dagsrytme. Dermed går de inn i 29-timers
dager, i en total omlegging av døgnrytmen.
LANGE DAGER: Beveren er i mørket om vinteren, noe som ødelegger døgnrytmen.
Foto: Armin WeigelNakenrotta er ikke blind
Den afrikanske nakenrotta lever under jorden, og de fleste har tenkt at den famler i blinde. Det har faktisk vært foreslått at den bruker øyene til å føle på været heller enn å se, men nyere forskning tyder på at den bruker et svakt syn. Det er dårlig nytt for rotta når den ser, for det er et tegn på at rovdyr har brutt seg inn i hulen. Denne forvarsmekanismen kan nettopp være grunnen til at dyret må se.
BLIND?: Nakenrotta trenger syn for å oppdage rovdyr i hulen (Illustrasjonsfoto)
Foto: Sergey LavrentevMer fra Dittdyr.no:
Fugler har søskenkjærlighet.
Alle dyr er ikke selvopptatte. Den sterkestes overlevelse handler like mye om
å føre genene videre. Når fugleungene skal spise lager de en spesiell lyd
som får moren til å mate sidemann i reiret. på den måten sikres overlevelsen
til alle i nærmeste slekt.
SLEKTA FØRST: Fugler sørger for sine nærmeste.
Foto: Scanpix/Reuters
Mange fisk skifter kjønn.
Tvekjønnethet er vanlig blant fisk. Noen skifter kjønn som en respons på
hormonsykluser eller miljøforandringer. Andre har begge sett med
kjønnsorgan.
TVEKJØNNET: Mange fisker har dobbelt sett kjønnsorganer.
Foto: Karen Bleier
Sjiraffen kompenserer for høyden med enorm blodsirkulasjon.
Sjiraffen kan bli 5 meter høy. På den måten har den et konkurransefortrinn
foran andre dyr. På den annen side er det vanskelig å frakte blod hele veien
til hjernen. Derfor pumper hjertet til sjiraffen dobbelt så fort som kuas. I
tillegg har dyret en kompleks blodårestruktur for å sikre at blodet ikke går
vekk fra hodet når den bøyer seg. Ved føttene er huden veldig stram for å
hindre at blodet samler seg i beina.
STAKE: Det er et komplekst blodåresystem i sjiraffen.
Foto: Ben Curtis
Elefanter glemmer, men de er ikke dumme.
Elefanten har en stor hjerne, men den bruker ikke all verdens av massen. Sett
i forhold til den enorme størrelsen er heller ikke hjernen så stor. Dyret
har en EQ på 1.88 i snitt, mens menneskets er på 7.33 i snitt. Siden
intelligens og hukommelse går hånd i hånd, regnes hukommelsen som ganske ok,
men langt fra ufeilbarlig
Glemmer: Elefantene har ikke lav intellegens, men de husker heller ikke bedre enn andre dyr av samme intellektuelle kaliber.
Foto: SCANPIX
Papegøyer mimer ikke- de snakker.
At papegøyer mimer er en kjent sak. Men forskning viser at det slett ikke er
tanketomt det de sier. Fuglene kan løse lingvistiske øvelser på nivå med en
4-6 åring. Papegøyen kan skille mellom konsepter som stort og smått og tall.
Fuglens kommunikasjonsevner kan blant annet brukes i forskningen for å
programmere roboter til å snakke.
KOMMUNISERER: Papegøyene snakker, men ikke bare for å mime.
Foto: Borgen, Ørn E. 24.10.08 12:41, ny 24.10.08 14:01
Elle uten pels
... men med Gunhild Melhus. Sjefredaktør Signy Fardal hedres med dyreverndiplom.
Les mer
UD ville ikke sende redningshunder
Norske redningshunder sto klare – fikk ikke dra til Haiti.
Les mer
Gjett hvilket gen man fant hos denne rakkeren?
Forskning på gener i ulike hunderaser gir store og små overraskelser.
Les mer


