RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Johannessen, Sara (SCANPIX)

Slik takler du å være høstblakk

Sist oppdatert:
Tom lommebok etter ferien? Fortvil ikke – her er veien ut av uføret.

I løpet av sommeren har nye tall avdekket av stadig flere nordmenn havner i økomisk uføre.

På landsbasis var det i første halvår i år 2.773 personer som søkte Namsmannen om å få tvungen gjeldsordning, en økning på 24 prosent fra samme periode i fjor.

Les mer her: Flere kastes ut på gaten

Antallet nordmenn som ikke klarer å betale regningene sine øker. 190.257 nordmenn hadde i juli betalingsanmerkninger mot seg. I snitt skylder hver av dem 135.000 kroner viser tall fra Experian.

Les mer her: Skylder 135.000 kroner hver

Tilhører du en av dem med problemer bør du lese videre. DnB NORs forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen og NA24s egen Are Slettan har gode råd.

Etter den søte kløe..
- Etter sommerens pengebruk er det mange som går inn i høsten overrasket over hvor bunnskrapt lommeboken faktisk ble, sier Sodefjed Jørgensen til Nettavisen.

Så hvordan unngå den hutrende følelsen av å være høstblakk?

I en markedsundersøkelse som nylig ble gjennomført av Synovate for DnB NOR svarte kun 1 av 4 nordmenn at de setter opp budsjett.

- Jeg tror flere bør bruke litt tid på gjennomgang av hverdagsøkonomien, sier Sodefjed Jørgensen etter at hun tok sin egen medisin og gikk gjennom kontoutskriften.

Hun visste at det går mye penger til variable utgifter som mat og dagligvarer, men at beløpet hun hadde brukt hos sin lokale matvareforretning var så stort hadde hun ikke drømt om.

Fikk dagligvaresjokk
Etter en analyse av sine handlevaner fant forbrukerøkonomen flere innsparingsmuligheter.

- Jeg liker å handle i en innbydende matbutikk med godt utvalg, men ser tydelig at jeg kunne spare betydelige beløp på å gjøre store innkjøp i en rimeligere butikk og heller spe på med de litt finere matvarene fra favorittbutikken. Jeg fant også ut at jeg har mye å spare på å handle større og sjeldnere, forteller hun.

Faste kostnader er verre å gjøre noe med, men også her er det muligheter.

- En ny takst av boligen gi deg høyere egenkapitalandel og dermed lavere rente. Den rimeligste strømleverandøren finner du lett frem til på Konkurransetilsynets nettsider, og det er enkelt å skifte strømleverandør. Forsikringen kan bli betydelig rimeligere om du henter inn konkurrerende tilbud og presser priser. Det samme kan være mulig hos telefonoperatøren og bredbåndsleverandøren. Mye penger kan spares på et par timers arbeid, sier Sodefjed Jørgensen.

Studentråd
NA24s økonomijournalist og spaltist, Are Slettan, har noen gode råd til ungdom som akkurat har begynt å studere og vil komme seg gjennom studiene best mulig økonomisk.

- Studielånet er rentefritt i studietiden, så hvis du ikke trenger pengene, vil du tjene på å sette dem på høyrentekonto. Men det fordrer at du har selvdisiplin nok til å ikke å bruke mer penger enn nødvendig. Mange mangler nok, realistisk sett, den selvdisiplinen, sier han til Side 2

Han påpeker også at man bør tenke på hvordan det vil bli å skulle betale lånet tilbake.

- Generelt er det lurt og lønnsomt å låne for å investere i utdannelse. Men alt med måte. Hvis man snakker om flere år med studielån, bør man ta et realistisk blikk på inntektsmulighetene når man er ferdig. Studerer du medisin, jus eller økonomi, vil du stort sett ikke få problemer med å håndtere et relativt stort studielån. Situasjonen kan være litt annerledes hvis du studerer etnografi eller kunstfag, sier Slettan.

Styr unna impulskjøp og kjøp på avdrag
Sosionom ved Psykolog- og rådgivertjenesten med studentsamskipnaden OAS, Anne Karine Lie, tror studenter gjør lurt i å tenke strategisk.

- Det er ikke så mange områder man kan spare penger på som student. Når man lever på studielån har man i praksis ikke fleksibilitet. Det er derfor lite smart å gjøre store impulskjøp. Ikke påta deg en nedbetaling på et fett anlegg du ikke har penger til, for eksempel, sier hun til Side2.

Sodefjed Jørgensens råd til høstblakke:
* Reduser utgiftene
* Gå igjennom regnskapet ditt i nettbanken og vurder å endre handlevaner
* Planlegg forbruket og investeringene og forsøk å handle til reduserte priser
* Unngå dyr forbruksfinansiering
* Gå jevnlig igjennom dine faste kostnader og hent inn og vurder konkurrerende tilbud
* Vurder om en ny boligtakst kan gi deg lavere lånerente.

Are Slettans råd til studenter:
* Hvis du jobber en del og kan dra nytte av skattefradraget, er BSU-sparing fantastisk gunstig og bør være første prioritet. Du får full effekt av BSU hvis du tjener over 55.600 kroner i år.
* Hvis du har økonomi til å begynne virkelig langsiktig sparing, er aksjefond en god idé.
* Bo hjemme, eller bo i kollektiv.
* Husk også at du kan få støtte fra foreldre til utdannelse uten at det utløser arveavgift, så lenge det er i moderat omfang og fordelt over tid.
* Generelt bør nok alle tenke over hva man bruker på småutgifter, som kafébesøk.
* Husk på grensene for inntekt og formue. Har du for mye kuttes stipendet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere