Tøff redning

Av Ågot Caroline Nilssen

Men instruktørene på brekurset til DNT Fjellsport Bergen, føler seg tydeligvis sikre på at de har lært oss det vi trenger i løpet av den dagen vi trente på redning (sjekk bloggen min + tidligere artikkel). For når vi drar på tur over Folgefonna et par dager seinere, faller en av instruktørene uventet ned i en sprekk.

Sprekkområde
- Jeg merket det knapt, så bare plutselig at vi var en mindre i taulaget, sier Jon Kili. Han gikk sist og kjente ikke så mye til rykket da Thomas Meling ”falt”.

Vi går med stramt tau ettersom vi er i et sprekkområde, og siden vi i tillegg bruker dynamisk tau, blir ikke rykket så kraftig.

Det er tungt å dra Thomas opp av bresprekken. Tauet skjærer seg fast i snøleppa. Foto: Ågot Caroline Nilssen

- Hoppet han med vilje, undrer Erik, som går først i taulaget. Han fikk ikke med seg det som skjedde lenger bak.

Redningstau
I og med at vi er sju personer i taulaget, har vi bare redningstau i sekken til den som går bakerst – for å kunne ha mer tau mellom hver enkelt. Thomas har plass i midten. Instruktør Johannes Øverås og kursdeltaker Monica Valde blir stående på hver sin side av bresprekken Thomas henger i.

Monica og Johannes setter hvert sitt snøanker for å avlaste tauet. Så tar Jon seg fram til kanten og sjekker hvordan det er med Thomas. Vi som står lengre framme i taulaget, hører ikke et ord av hva som blir sagt, men forstår at det går greit.

Jon får satt nok et snøanker. Han fester redningstauet til dette før han firer ned en løkke til Thomas. Etter at sistnevnte har festet tauet til selen, og hjelpetaljen er på plass, er det bare å begynne å dra.

Det er tungt. Tauet skjærer seg ned i snøleppa. Jon haler og drar. Etter hvert får han hjelp av Monica, og sammen klarer de til slutt å få Thomas opp av sprekken.

Vel framme satte instruktørene opp klatretau. Her er Jon i veggen. Foto: Ågot Caroline Nilssen

Kart og kompass
Vi fortsetter turen vår over breen mot Reinanuten hvor vi skal overnatte. Dagens øvelse – utenom redning – består i å ta ut kompasskurs helt fram, følge denne og å telle taulengdene vi går slik at vi til enhver tid vet hvor vi er.

Alle i taulaget har hver sin oppgave, og turen går egentlig ganske fort, selv om landskapet i perioder er temmelig ensformig. Idet vi nærmer oss Buerbreen, blir naturen mer og mer mektig.

Her er stupbratt, og vi er glade for at vi valgte å gå litt lenger sør fremfor en mer direkte kurs mot målet. Solen skinner, vi kommer fram uten å ha bommet for mye på kompasskursen, og er klare for en natt under åpen himmel.

Les mer om brekurset i bloggen min.

Brekurs på Fonnabu

     

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

FotoKnudsen - Fremkall bilder raskt og billig

31.07.07 15:13, ny 01.08.07 07:53

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby