- Derfor jakter jeg

Av Ronald Toppe

Paul Gerwyn Morris (46) vokste opp med jakt. Faren og onkelen var skogvoktere i Wales, og Paul fulgte i deres støvlespor. Fra 1983 til 1997 hadde han ansvar for 12.000 mål skog i Oxforshire, og hvert år skjøt han to-tre hundre hjort i skogen sin. Nå bor han i Norge.

Ingen har stilt det viktigste spørsmålet
I høst har Nettavisen fått hjelp av Paul til å skrive to artikler, en om jaktrifler og en med råd om hjortejakt. Tilbakemeldingene har strømmet på, men mest tekniske spørsmål.

- Og spørsmål om hvordan jeg klarte å skyte så mange hjort, forteller Paul. Men merkelig nok har jeg ikke fått det aller viktigste spørsmålet: Hvorfor! Hvorfor gjorde jeg det?

Sterkt personlig
I et seks sider langt håndskrevet og sterkt personlig brev forteller Paul om hvorfor.

Her kan du lese brevet slik Paul skrev det på engelsk.

Her kan du lese brevet oversatt til norsk.

Vi må ta jobben
Mange som ikke selv er jegere tror at jakt handler om blodtørst og skyteglede. Det gjør det ikke for Paul. Hjortebestanden øker sterkt, og det finnes ikke lenger nok rovdyr som kan drepe de gamle og svake hjortene. Den jobben må vi ta på oss.

- Det er bare mennesker som dør stille i sengen sin om natten, skriver Paul. Nesten alt annet blir spist. 80 prosent av det blir spist levende, ikke veldig behagelig.

Men det er bedre enn å sulte langsomt i hjel fordi tennene er nedslitt.

- Jeg skyter hjort av medfølelse, noen ganger for et enkelt dyr, eller for at hele bestanden skal ha det bra, forteller Paul.

Sterkt ut mot dyrevernorganisasjonene
Selv om han har tatt livet av nærmere 3000 hjort mener Paul at han kanskje aldri har vært hjortejeger, han har vært viltforvalter. Dette forstår ikke dyrevernorganisasjonene, og i brevet sitt går han sterkt ut mot dem som vil forby jakt og fiske:

- Neste gang du åpner avisen og leser et innlegg av en dyrevernekstremist kan du velge å ignorere det som tåpelige ideer skrevet av en ubetydelig raddis, slik vi gjorde for rundt 20 år siden da vi trodde de ville forsvinne av seg selv. Men de gjør ikke det.

Stå for det du mener
Paul mener at vi fortsatt har en mulighet til å bevare jakt og fiske som en del av norsk kultur og norsk viltforvaltning, men bare dersom vi våger å stå for det vi mener.

- Minnene jeg har fra jakt og fiske sammen med min salige far og onklene mine er de mest dyrebare jeg har, skriver Paul. Vil du nekte dine barn og barnebarn dette? Bare fordi du ikke orket å diskutere?

Under kan du komme med dine kommentarer og synspunkter til det Paul Morris skriver, eller du kan klikke her for å diskutere jakt generelt.

20.10.06 07:30

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby