Hvorfor gjorde jeg det?

Av: Paul Gerwyn Morris

Hvorfor må vi skyte hjort, de er ikke farlige for oss dersom vi da ikke kjører på en med bilen, men det er jo ikke deres feil. Hvordan kan vi rettferdiggjøre det?

Stadig flere folk vil at vi skal slutte med jakt. Som profesjonell jeger i området rundt Oxford – som kanskje er byen med høyest IQ i hele verden – inviterte studenter og andre meg ofte til debatter på Universitetet for at jeg skulle rettferdiggjøre handlingene mine. Dette er noen av de vanligste svarene på spørsmålet om hvorfor vi skyter hjort, og noen av de vanligste kommentarene fra dem som ikke jakter:

¿ Jeg liker å jakte – Det kan du gjøre med et kamera.

¿ Det er en mannegreie – Det finnes mange kvinnelige jegere, et sånt svar utelukker 50 % av befolkningen.

¿ Det er moro – Feil svar, din møkkete bondeknøl.

¿ Jeg trenger maten – Det fikser Rema 1000 for deg.

¿ Jeg liker kjøttet – Greit nok, men vegetarianerne blir steingamle uten.

¿ Jeg har en rifle – Jepp, som erstatning for en liten pikk.

¿ De gjør skade – Joda, sant nok, men bare dersom du er epledyrker fra Hardanger eller noe sånt. Og du kan jo bare sette opp et 3 m høyt gjerde rundt eiendommen din.

Alt dette og mer til er greie grunner til å skyte hjort, men det er ikke den viktigste. Det finnes en som det ikke går an å argumentere mot.

Så hvorfor da? For å forstå det må du forstå naturen og hvordan hjorten lever. Det er bare mennesker som dør stille i sengen sin om natten. Nesten alt annet blir spist. 80 % av det blir spist levende - ikke veldig behagelig. Så hvordan dør en hjort en naturlig død i naturen? I en ideell verden blir den tatt av et rovdyr. De syke, svake, skadde, de gamle, og en del av de unge, plukkes ut. Det er sjelden at sunne dyr blir tatt. Problemet i hele vest-Europa er at rovdyrene som jakter på de forskjellige hjorte-artene enten er fullstendig utryddet, eller redusert til et helt ubetydelig antall. Dette er ikke dagens jegeres feil, det skjedde for mange hundre år siden. Å skylde på oss er som å gi tyskere på min alder ansvaret for handlingene til en viss mr. Hitler – irrelevant.

Så hvordan dør hjort der det ikke finnes rovdyr? Hjort må tygge maten for å kunne fordøye den, akkurat som sauer. Etter som tiden går slites tennene, og de klarer tilslutt ikke å få i seg nok mat. Dette skjer ikke over natten, det er en langtrukken affære der dyret blir svakere og svakere - ikke hyggelig. Dyrene kan til slutt bli sjuke, eller stryke med en veldig kald vinternatt, men dette er ikke naturlige måter å dø på. Rovdyr ville spart det for lidelsene.

Det vi har nå er en økende bestand. For de fleste hjortedyrene øker antallet med 25-33 % av andelen voksne dyr hvert år. Siden rådyr får tvillingkalver kan økningen være enda høyere enn dette, og rådyrbestanden er også plaget av helseproblemer. Hva kan vi så gjøre? Dette er noen av de løsningene dyrevernaktivistene foreslår:

1. Få tilbake rovdyrene – Fint, men umulig. I Storbritannia for eksempel, er det behov for anslagsvis 5.000 bjørn og 25.000 ulv og gaupe dersom hjortebestanden skal holdes på et fornuftig nivå. Selv om vi skulle ønske å låne noen, finnes det ikke lenger nok i hele verden! Dessuten ville de ganske sikkert heller spist sau fra innhegningene enn å jage hjort rundt i skogen. Og de ville gjort skogsturen din en smule skummel!

2. Flytt dem – Dersom det er for mange i område A, flytt noen til område B. Snart vil område B være overbefolket, og det samme vil område A være igjen. Så du må flytte noen til C og D. Ganske snart slipper du opp for bokstaver i alfabetet, og du har uansett ingen løsning på lidelsen.

3. Prevensjon – Veldig upraktisk. Av åpenbare grunner kommer jeg ikke til løpe rundt å tre kondomer på bukkene! Og nok en gang hjelper ikke dette de syke og svake hjortene.

Så den eneste løsningen det går an å leve med er at vi selv tar på oss jobben som rovdyr, for å lindre lidelse, og kontrollere den stadig økende bestanden.

En nøye plassert riflekule er det eneste humane og effektive alternativet. En god jeger skal skyte de dyrene som ville blitt plukket ut i naturen. De syke, svake, skadde, alle som er for gamle, og en del av de unge. Det er akseptabelt at også noen friske og sterke dyr skytes. Det dør noen få av dem hvert år uansett – de faller utfor stup, drukner i fjorder, dør i bilulykker osv. Men jegeren må kunne leve med sin egen samvittighet! Derfor vil en god jeger gjøre seg kjent både med dyret og riflen.

Nå er det slått fast at noen må gjøre noe med saken, men hvorfor akkurat meg? Hvorfor ikke noen andre?

Vel, jeg har vokst opp med dem. Jeg har vært så heldig at jeg har fått se dem nesten hver dag ute i naturen. Selv nå i Norge ser jeg dem daglig rundt skytebanen. Jeg har fulgt hjort fra unnfangelse til fødsel, sett dem leve og dø. Å se en rådyrbukk stå i en lysning i skogen med vårblomster rundt seg er en vakker og magisk opplevelse. Å se to kronhjorter slåss i brunst, kraften, kampen for retten til å parre seg, og se for seg at mine keltiske forfedre der hjemme, og dine vikingeforfedre her, sannsynligvis sto på samme sted og opplevde det samme - det gjør meg ydmyk. Å se en kalv karre seg på beina, oppmuntret av moren, minner meg om vårt eget utgangspunkt, kampen for tilværelsen.

Jeg skyter hjort av medfølelse, noen ganger for et enkelt dyr, eller for at hele bestanden skal ha det bra, og jeg vet at jeg som regel har gjort det veldig humant.

Det jeg spør meg om når jeg plasserer trådkorset på nakken eller over hjertet til dyret er ikke om jeg kan forsvare å skyte det, men om jeg kan forsvare å ikke drepe! Så, moralsk kan jeg forsvare det jeg har gjort, og fortsatt gjør om det skulle være nødvendig, med en livslang kjærlighet til naturen. Å ikke gjøre noe, men overlate dyret til en muligens langvarig lidelse, er verre for meg. Jeg skapte ikke den situasjonen vi har, jeg har bare valgt å forholde meg til den.

Etter å ha forsøkt å håndtere det stadig sterkere presset fra dyrevernsorganisasjonene i 20+ år, er jeg kommet til at dette er den eneste forklaringen de ikke kan avfeie, og den eneste folk flest uten jakterfaring kan akseptere. I den forstand har jeg kanskje aldri vært hjortejeger, jeg har vært viltforvalter.

Hva du gjør er opp til deg. Neste gang du åpner avisen og leser et innlegg av en dyrevernekstremist kan du velge å ignorere det som tåpelige ideer skrevet av en ubetydelig raddis, slik vi gjorde for rundt 20 år siden da vi trodde de ville forsvinne av seg selv. Men de gjør ikke det. De blir sterkere, smartere, og får mer politisk makt. Du ignorerer dem på eget ansvar! Du kan også velge å ignorere en waliser du sikkert aldri kommer til å møte: ”Han er fra Wales, hva vet han? Dette er Norge, det er vi som vet hvordan ting gjøres her”. Vi sa det samme, og de ødela nesten landet mitt.

Her i Norge har dere fortsatt en mulighet til å tette taklekkasjen, ikke gjør som oss, som ventet til taket falt ned før vi forsøkte å fikse det. Dersom jakt og fiske blir forbudt i morgen blir jeg selvsagt trist, men jeg har jaktminner nok for resten av livet. Kan du si det samme? Minnene jeg har fra jakt og fiske sammen med min salige far og onklene mine er de mest dyrebare jeg har. Vil du nekte dine barn og barnebarn dette? Bare fordi du ikke orket å diskutere? Til slutt vil jeg gjerne si at alle jegere bør legge seg de kloke ordene fra en av de gamle kongene våre på minnet:

“Ville dyr og fugler er ikke noe vi kan skalte og valte med slik det passer oss. Vi forvalter dem. Vi må kunne gjøre opp regnskap for dem som kommer etter oss”

Kong George VI

Oversatt av Ronald Toppe

19.10.06 14:57

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Storbrann ute av kontroll

[ Les mer ] 06:32 ibergen

- Hvorfor byttet de ut Carew?

[ Les mer ] 07:47 Norge

- Han er et sykt monster

[ Les mer ] 06:38 Verden

Falt fra fest i åttende etasje

[ Les mer ] 04:52 ioslo

Hadde taket på verdensmesteren

[ Se over 200 innlegg ] 20:18 Sjakk

- Hjelp! Hjelp!

[ Les mer ] 03:16 Verden

380 dager uten seier

[ Les mer ] 00:53 Norge

Sjekk om du er rik

[ Les mer ] 18:02 Innenriks

Aril Edvardsen er død

[ Les mer ] 18:36 Innenriks