Valg av utstyr

Norges Padleforbund

Helst bør du kontakte en klubb, snakke med andre padlere og prøve ut ulike båter. Hold deg til anerkjente merker og pålitelige produsenter og forhandlere.

Båttyper for turbruk
Her vil kun båter for turbruk på elver med rolig strømmende vann, på innsjøer eller sjøen bli omtalt. En kano rommer mye bagasje, er lett å pakke, og man kan ta med mindre barn. Kanoen egner seg på mindre vann og er generelt ikke egnet i store bølger eller på sjøen. Vanligvis er kano en tomannsfarkost, eventuelt med en voksen eller barn som passasjerer.

En kajakk tar også mye bagasje og er både raskere og mer sjødyktig enn en kano og dermed bedre egnet for turer på store vann, på sjøen og i bølger. Det vanligste er enmannskajakker, selv om det også finnes toerkajakker. Toerkajakk kan bl.a. være et godt alternativ dersom du vil ta med seg barn på tur. Den voksne bør da normalt sitte der hvor roret betjenes (vanligvis bak på nyere båter).

Valg av kajakk med åre
Her vil kun skjærgårdskajakk og havkajakk bli omtalt, da disse er best egnet til turpadling, med eller uten bagasje.

Havkajakken skiller seg fra skjærgårdskajakken ved at den har en skrogform som er bedre egnet i bølger, og at du kan foreta eskimorulle med den. Skal du padle i tøffe værforhold, bør du velge en havkajakk. Den er den eneste kajakktypen som er egnet for eskimorulle. Dette er spesielt viktig når man ferdes i farvann som ikke holder badetemperatur eller der det er vanskelig eller umulig å stige i land. For at eskimorulle skal være mulig, må padleren kunne holde seg fast ved å spenne lårene under dekk.

Skjærgårds- og turkajakken har store cockpiter som gjør at man faller ut av kajakken ved et velt. Både skjærgårdskajakken og havkajakken kan være utstyrt med skott og dekksluker.

Skrogformen har stor betydning for stabiliteten. Generelt gjelder at jo lengre og smalere en kajakk er, jo raskere er den å padle. En enmannskajakk bør ikke være kortere enn ca 5 m. For å få et godt isett for padleåren bør den heller ikke være bredere enn ca 60 cm. Når du vurderer stabiliteten, bør du huske på at startstabiliteten er liten for V-formete skrog.

Generelt bør du likevel velge en kajakk med litt V-form selv om en helt flatbunnet kajakk vil kjennes stødigere dersom man sitter på flatt vann. Vipper man kajakken litt, vil V-formen gi mer støtte. En kajakk med stort volum i baugen vil være mer egnet for å padle i bølger da den vil løfte seg litt over bølgene i stedet for å skjære gjennom bølgene. Men løfter den seg for mye, kan det også gi ubehagelig slag i båten og sprut. Ulempen med en stor baug er også at vindfanget øker.

Skal du padle i store bølger, er det også en fordel med en liten cockpit, da sjansen for å ta inn sjø er mindre. Kajakken må kunne manøvreres og svinges, også i bølger og vind. Et ror vil være til hjelp her, men siden dette kan svikte, er det viktig at kajakken også kan manøvreres uten ror. Kajakken bør derfor ha litt spring, dvs en krum kjøl sett fra siden. Du vil da kunne svinge ved å bikke kajakken mens du padler framover (kroppen beholdes over båten).

Noen kajakker har så stort vindfang i baugen at de kan være umulige / meget vanskelige å dreie opp mot vinden i sterk vind, selv med ror. (Husk at for at roret skal ha effekt, må du ha fart på kajakken). En slik båt kan skape meget farlige situasjoner. Du bør derfor teste kajakken din under kontrollerte forhold uten å bruke roret. Dersom du har problemer med å svinge opp mot vinden, bør du legge ekstra last i baugen slik at denne presses ned og vindfanget reduseres.

Padleåren er ditt viktigste sikkerhetsutstyr utenom selve båten. Det er padleåren som gjør at du kan holde balansen i store bølger og ta deg fram i stor sjø. Til kajakkpadling benyttes en padleåre med to åreblader. Vanligvis er disse bladene vridd ca 83 grader i forhold til hverandre. Norge benytter venstrekontrollert åre, men vær oppmerksom på at de fleste andre land benytter høyrekontrollerte årer. Har du først innarbeidet bevegelser og reflekser med en venstrekontrollert åre, vil du ha store problemer med balansen med en høyreåre. Ta derfor med egen åre dersom du skal låne kajakk i utlandet.

Åren skal holdes med fast grep i venstre hånd og slik at det venstre årebladet står vertikalt med den bredeste delen opp når du holder begge armene strakt fram. Ved tak på høyre side lar du åren rotere inne i den høyre hånden. For å unngå belastningsskader er det viktig at du ikke holder for krampaktig om åren. For bruk på langtur i sterk vind finnes det også spesielle årer med mindre vindfang og med liten eller ingen vridning.

Til turpadling anbefales vanlig åre (ikke «vingåre»), da denne både er billigere, mer solid og lettere å utføre støttetak og eventuell eskimorulle med. Årelengden må velges ut fra padlerens styrke og teknikk, samt båtens bredde. Vanlige årelengder for voksne padlere er fra ca 216 cm til ca 222 cm. Den vanligste feilen er å velge en for lang åre som fører til at man må bruke mye kraft i hvert tak. Dette øker faren for skader. Vanligvis er det bedre å redusere årelengden og heller øke takten. Dersom det velges en lang åre, bør den ha mindre blader. Åren bør heller ikke være for tung.

Valg av kano med åre
Også for en kano er skrogformen viktig. En lang og smal kano vil gli lett gjennom vannet, men blir kanoen for lang, kan bunnen bule opp. For en tomannskano bør derfor skrogets lengde ligge mellom 475 og 550 cm. Kanoer med V-formet skrog vil også være raske å padle, men tunge å snu. De er derfor uegnet i elv med sterk strøm og i bølger. På grunn av liten startstabilitet (stabiliteten øker med krengingen) vil de også virke ustødige på utrente padlere. Til turbruk bør du derfor velge en kano med U-formet skrog.

De typiske tur- og innsjøkanoene har rett kjøllinje. Dette gir stor retningsstabilitet. En buet kjøllinje (spring) gjør at kanoen blir lettere å manøvrere, men den blir mindre retningsstabil. For å kunne manøvrere på elv er dette påkrevet. I de fleste tilfeller er det nok at kanoen er buet mot stevnene.

Til kanopadling benyttes en padleåre med ett åreblad. Tidligere ble alle padleårer laget av tre, og for turpadling er dette et godt valg. Både skaft og blad bør være laminert, gjerne med krysslaminering nederst på bladet. Bladet skal være flatt og uten finne. En åre med vanlig størrelse på bladet skal nå cirka til munnen når padleren står oppreist. Dersom bladet er meget langt, må totallengden økes. Håndtaket skal ligge godt i hånden. For rolig tur og blankvannspadling egner det tradisjonelle viftegrepet seg godt, mens T-grepet gir et bedre og fastere grep for mer krevende padling.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Basert på Norges Padleforbunds hefte «Råd og tips til kajakk- og kanopadlere», skrevet av Liv Eltvik og illustrert av Jorunn Kopperud. Informasjonen er publisert i Nettavisen med tillatelse fra Norges Padleforbund.

15.11.06 13:06

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby