- Ville blitt massakre

Av Jon Hagebø

I 1996 døde 14 mennesker på Mount Everest da været slo om i det en stor gruppe mennesker var på toppen. Denne hendelsen er senere beskrevet i Jon Krakauers mesterverk "Into thin Air". Det kunne blitt en gjentakelse denne uken.

Cato Zahl Pedersen, Odd Harald Hauge, Camilla NIlsson, Cedric Zulauf og Einar Osland var på 8600 meters høyde på Mount Everest, i god tid for å nå toppen – da de besluttet å gjøre vendereis. Kø opp Second Step, kombinert med en værmelding som meldte sterk vind tidlig på dagen, gjorde at de snudde.

Bildekarusell nederst i artikkelen!

Tragedie
I ettertid viste det seg at været ikke slo til, og de aller fleste kom seg opp på toppen. Odd Harald Hauge sier at han er glad for at værmelderne tok feil, for de som ikke valgte å snu. Det kunne endt i en gedigen tragedie.

- Hadde været slått til som spådd, ville det blitt massakre ovenfor Second Step. Mange ville ikke hatt sjanse til å komme seg ned.

- På egne vegne er vi bitre og skuffa over at det viste seg å være en feil beslutning å snu. Vi var på Second Step klokka halv fire på morgenen. Det er veldig tidlig på det punktet. Vi var alle i kjempebra slag, og vi hadde helt opplagt gjort alt riktig når det gjelder akklimatisering og slike ting, understreker Hauge.

First Step er ikke langt fra toppen på Mount Everest. Foto: EverestUnarmed2007

Sto på en hylle
Han forteller at Dawa Sherpa, som har vært seks ganger på toppen, først hadde planlagt at de skulle gå fra camp 3 mellom 23.00 og 01.00, som er normalt.

- Men så beslutta vi å gå klokken ti i stedet. Dette på grunn av værmeldingene, og den store mengden folk i fjellet. Vi havna bak en engelskmann som brukte veldig lang tid opp First Step. Man det gikk greit. Vi kom oss forbi ham.

- Jeg anslår det til å ha vært et sted mellom ett hundre og to hundre klatrere på vei mot toppen. Ett eller annet sted i den lange rekka med klatrere, var det noen som sinket køen.

- Cato og Dawa gikk et stykke foran oss andre. Og da vi kom oss fram til Second Step, så sto det helt stille på en hylle. Vi tenkte ikke så veldig mye over det, men etter en stund kom Cato ned til oss og fortalte at vi skulle snu. Da var klokka altså rundt halv fire på morgenen, og vi var i kjempefin form, forteller Odd Harald Hauge.

Cato Zahl Pedersen går med jumar opp på Mount Everest. Foto: EverestUnarmed2007

Oppe før tolv
Normalt bør man være på toppen av Mount Everest før klokka 12.00. For på ettermiddagen begynner det rutinemessig å blåse ganske sterkt, og da er det trøblete å komme seg ned. De fleste som dør på Mount Everest klarer ikke å snu i tide.

- Vi var altså ute i veldig god tid. Men Dawa mente at køen opp Second Step sinket oss såpass mye at konsekvensene ville bli katastrofale seinere når vi skulle ned. Det var altså ikke køen som stoppet oss. Men konsekvensene seinere.

- Dawa ville ikke at noen skulle dø. Vi diskuterte saken en stund, og kom fram til at vi fikk gå ned. Husk at det var stup mørkt, kraftig snøvær, og vind. Det dårlige været ga seg først da solen gikk opp.

- Der og da var beslutningen om å snu helt korrekt. Men i ettertid viste det seg å være feil. Og det er naturligvis veldig bittert, sier Hauge.

Odd Harald Hauge og Camilla Nilsson i teltet på 8300 meters høyde. Foto: EverestUnarmed2007

Ikke igjen
Da ekspedisjonen kom seg ned til campen på 8300 meters høyde, fikk de en påminnelse om at de hadde gjort en riktig beslutning.

- Det lå faktisk en død japaner utenfor teltet vårt. Han gjorde et forsøk på å nå toppen også for to år siden. Da stoppet Russel Brice ham. Denne gangen var det ingen til å stoppe ham.

Det er nå helt utelukket at ekspedisjonen skal gjøre et nytt toppforsøk.

- Når vi har vært helt oppe på 8600 meter, har vi brukt så mye krefter at det ikke lar seg gjøre å motivere seg til å gå opp på nytt, fastslår Hauge.

Flere bilder under!

Catos toppforsøk på Everest

     

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

FotoKnudsen - Fremkall bilder raskt og billig

18.05.07 07:48, ny 18.05.07 10:45

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby