Det siste året har den norske helsekøen økt med 20.000 pasienter.

Fra årets fire første måneder i 2006 til samme periode i år har helsekøen økt med nesten 20.000 pasienter. I samme periode fra 2004 og frem til år er det innført Fritt sykehusvalg og pasientbroen til utlandet er avviklet.

- Hvilke faktorer er skyld i denne økningen?

- Det er vanskelig å si, men eldre befolkning og ny teknologi er viktige faktorer. Det tydelige signalet i Soria Moria-erklæringen om å redusere kjøp av private helsetjenester i Norge spiller også inn. Fra 2005 til 2006 ble kjøp av slike tjenester redusert med 114 millioner kroner, forklarer Hans-Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

Likevel har norske sykehus har hatt økt aktivitetsvekst på 1,5 prosent siste året, selv om bruken av private har gått ned.

Eldre befolkning
Han understreker likevel at andre faktorer trolig er viktigere for utviklingen enn den rødgrønne regjeringens politikk.

- De to viktigste faktorene for denne økningen er eldre befolkning og ny teknologi. For det første får flere mennesker flere sykdommer, og for det andre behandler vi flere og mer kompliserte sykdommer enn før, sier Aarseth.

Andre element er at det kan være flere pasienter med sammensatte og kompliserte sykdomsbilder som medfører mer ressurskrevende behandling.

VIKTIGE HELSEBEGREPER Pasientrettighetsloven sier at man har rett til helsehjelp i utlandet hvis for lang helsekø fører til brudd på behandlingsfristen, og hvis det ikke finnes et tilstrekkelig medisinsk tilbud i Norge. Mer informasjon HER Fritt sykehusvalg er din rett til å velge hvilket sykehus i Norge. Ring 800 41 004 eller klikk HER Pasientombudene arbeider for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten. Mer informasjon HER Norsk Pasientskadeerstatning behandler krav fra pasienter, og saksbehandlingen er gratis. Mer informasjon HER Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til en allmennpraktiserende lege. Mer informasjon HER Stykkprisfinansiering er ideen om at sykehusene får x sum som fast ramme, og x sum for hver pasient de behandler.

Aarseth mener at innføring av fritt sykehusvalg og avvikling av pasientbroen ikke har hatt stor betydning.

Stykkpris
Ifølge Nettavisens tall var køen atskillig lengre i år 2000, men ble redusert med 88.659 pasienter innen 2003.

- Hva er grunnen til at vi klarte å redusere køen betraktelig?

- Det var først og fremst stykkprisfinansieringen og liberaliseringen av helsetjenestene. I 2004 ble det åpnet for at staten kunne kjøpe helsetjenester til sine pasienter ved private sykehus.

Gullpenger
- Har pengeoverføringene til sykehusene vært stabil, eller kan det være en variabel?

- Pengeoverføringene til sykehusene har isolert sett økt kraftig hvert eneste år, men den er redusert om vi ser i forhold til bruttonasjonalproduktets vekst, sier Aarseth.

Sykehusenes overføring har også økt mindre sammenlignet med andre sektorer, som kommunale helse- og omsorgstjenester og skole.

Klagerekord
Nettavisen har snakket med flere av de 19 pasientombudene, i hver helseregion, og flertallet bekrefter generelt sett en økende trend i antall henvendelser fra pasienter.

- Men ikke alle har nødvendigvis noe å utsette på behandlingen de har fått i norsk helsevesen, sier et av ombudene på telefon til Nettavisen.

Det finnes ingen statistikk på antall klager på medisinsk behandling i utlandet, eller antall klager på ikke-innvilget behandling i utlandet.

Her er derfor en helt generell oversikt over henvendelsestrenden ved de fire sykehusene som har ansvaret for medisinsk behandling i utlandet, fra sitt regionale helseforetak. Helse-Nord har beholdt ansvaret selv.

Den nasjonale helsekøen

1. tertial	Antall nyhenviste	Antall ventende	Gj. ventetid
2001	336.146	264.388	233
2002	344.171	247.556	194
2003	333.024	194.728	129
2004	380.375	196.615	92
2005	372.624	200.680	86
2006	368.127	193.588	86
2007	368.667	213.046	88

Kilde: Norsk pasientregister, totale tall på antall ventende, nyhenviste og ventetid ved norske sykehus, 1. t 01- 1. t 07.