Her er hele politiloggen om hendelsen i Sofienbergparken:

«Lydloggen er klar og relativt tydelig, men det er mye bakgrunnstøy fra personer i parken.

Kl 1709 mottok politiet en oppringing på nødtelefonen fra en kvinne som ba om at politi og ambulanse skulle komme til parken fordi ”det er en som løper rundt og slår ned folk”. Det ble også opplyst at ”det ligger en på bakken og blør”, at gjerningsmannen ”stikker av nå”, og at dette var en ”afrikaner”.

Kl 1710 mottok også operasjonssentralen melding fra AMK, som opplyste at ”en mann er slått ned” i parken, og at ambulanse var underveis.

Kl 1711 fikk Grønlandspatrulje F36 melding fra operasjonssentralen om å kjøre til stedet. De melder seg fremme kl. 1712. De melder kl 1713 at gjerningspersonen har stukket av i retning Vogts gate. Denne opplysningen korrigeres til at gjerningsmannen har løpt parallellgaten til Toftes gate.

Kl 1713 melder Grønlandspatrulje F30 at de kjører rundt i området for å finne gjerningsmannen, basert på signalementet den første innringeren gav.

Kl 1713 meldes fra F30 at ambulansen har kjørt inn i parken. Kl 1714 kontakter AMK operasjonssentralen idet AMK har fått opplyst at det også skal være et barn involvert. Dette blir avvist av operatøren, som imidlertid påpeker at patruljen nettopp har kommet.

Kl 1715 logges det informasjon fra F36 om gjerningsmannen, som det letes etter. F30 har fått bistand av hundepatrulje V34 til å lete.

Kl 1719 melder F36 at ”Det ble en litt annen vinkling her nå, ambulansen mener at han ikke er noe materiale for dem”. Kl 1723 melder F36 at ”han som er slått ned bør ha legetilsyn, men ambulansen kjørte. Vi må ha en maje ”. Operasjonssentralen spør om gjerningsmannen, men F36 svarer at det er ”ingenting ennå, det koker her”. F36 gjentar at ”hadde vi hatt en maje hadde vi fått kjørt ham”. Operasjonssentralen svarer: ”Men det har vi ikke ennå”. F36 melder videre at fornærmede ”virker helt vekk”, og nevner urineringen, men påpeker at fornærmede har ”slått hodet i bakken, kan være en reaksjon på fallet”. Det sies videre ”ambulansen bare kjørte og nektet å ta ham med. Nå er folk frustert og forbannet på oss for at det skjedde”.

Kl. 1725 melder F36 at det er kommet en taxi og at fornærmede tar en taxi til legevakten. F36 melder at de reiser etter til legevakten. Kl 1733 meldte F36 at de har navn og fødselsdato på fornærmede, som registreres av operasjonssentralen. Patruljen har også navn på vitner, som de av operasjonssentralen henvises til å skrive inn i loggen selv på et senere tidspunkt. I egenrapport oppgis at patruljen er fremme på legevakten ca kl. 1734. Patruljen melder seg ledig igjen kl. 1800.

Kl 2016 – 2028 logges et notat fra patrulje F36 om situasjonen på stedet. Her fremgår det at

”Da vi kom til stedet var det fire eller fem personer rundt fornærmede. Fornærmede lå på bakken og hadde blod i ansiktet. Han skrek og ynket seg. Han forsøkte flere ganger å reise seg opp, men ble holdt nede av personene rundt ham. *S ropte om det var noen som så hva som hadde skjedd.

Det meldte seg umiddelbart flere personer, *S så at personen pustet og var bevisst, og det så ut som de rundt ham kunne ivareta hans interesser. Han lå greit, og det så ikke ut som det var behov for politiets assistanse. Vi begynte å ta personalia fra personer på stedet, samtidig som vi meldte fra til 01.

Like etter kom ambulansen til stedet. Mens vi snakket med vitner ble det mye rop ved ambulansen. Ambulansepersonellet sa da høyt at han pisser på skoene mine og ambulansen. Vi snudde oss, og ser da at fornærmede står bak ambulansen og en person holder ham oppe, mens fornærmede pisser på asfalten og i nærheten av ambulansen. Ambulansepersonellet sa da at ”han tar vi ikke med”. Folk på stedet, som det var mange av etter hvert, reagerte på dette.

Vi gikk bort for å snakke med ambulansepersonellet. Det kom flere tilskuere til, blant annet en sykepleier, som stilte seg kritiske til at ambulansen ikke ville ta med seg fornæmede. Ambulansepersonellet sa da at fornærmede sto oppreist, og ikke hadde behov for deres tilsyn. *S snakket nærmere med en av ambulansepersonalet, og spurte om de ikke ønsket å se nærmere på fornærmede.

Til dette svarte ambulansepersonellet at det ikke var behov for det.

Ambulansen dro fra stedet, og vi ble stående igjen med fornærmede, som da var lagt ned av noen pårørende og ca 40 tilskuere. Vi fortsatte med vårt arbeid, og *S forsøkte å snakke mer med fornærmede, som nå var rolig, men ikke ga uttrykk for å forstå hva som skjedde med ham. *L ringte 01 og ba om en bil til å transportere fornærmede til legevakten. Det var ingen biler ledige til å bistå oss.

I mellomtiden hadde noen tilskuere bestilt drosje. Denne ankom stedet, og kjørte fornærmede til legevakten sammen med noen pårørende. Vi kjørte til legevakten for å snakke nærmere med fornærmede og pårørende. Der forsøkte vi å forklare politiets rolle i situasjonen uten at det ble vist særlig forståelse for dette. Vitnet K, som har et barn sammen med fornærmede, sa at dersom det hadde vært en hvit person som lå på bakken, så hadde ikke dette skjedd. Hun sa også at politiet hadde opptrådt helt annerledes. Dette ble på det sterkeste avvist av oss.

På spørsmål fikk hun tjenestenummer av *S og *L. Vitnet K opplyste at hun kjente flere journalister og at hun ville gå videre med dette. På legevakten ble det antydet en kraftig hjernerystelse hos fornærmede. Det var ingen synlige kutt i ansiktet. Fornæmede hadde blod i ansiktet. Vitnet K ble opplyst om adgangen til å anmelde legemskrenkelsen og hvordan hun sammen med fornærmede skulle gå frem. ”