Arild J. Waagbø Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Norge er skoletaperne i Europa. Her er regjeringens oppskrift på å løse skolekrisa.

Relaterte saker

- Mangler 1000 lærere

Slakter norsk skole

Ingen skippertak, men gradvis forbedring. Slik vil kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell løse skolekrisen.

- Det blir ingen ny skolereform, så nå er det reformpause. Jeg er opptatt av en stabil utvikling i skolen. Vi skal ikke ta noe skippertak, men sørge for en gradvis forbedring, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) til Nettavisen.

Men de yngste elevene i grunnskolen - de som går i første til fjerde klasse, vil oppleve en liten utdanningsrevolusjon allerede til høsten. Da får de en klokketime mer undervisningstid hver eneste skoledag i uka.

- De får to timer norsk, to timer matte og en time engelsk mer enn de har i dag, med spesiell vekt på lesing i alle de tre fagene. Dette er klokketimer, så der man har skoletimer på 45 minutter blir det sju flere økter med undervisning i uka, sier Solhjell.

Ifølge Solhjell betyr det at det blir nesten 1000 flere lærerarbeidsdager i Norge fra høsten av.

Tydelig læreransvar
Om om noen skulle være i tvil om hvem det er som leder undervisningen i klasserommet, så peker Solhjell nå på læreren.

- Læreren skal ha et tydelig ansvar for læringen og lede undervisningen, sier Solhjell.

KRITISK: Kunnskapsminister Solhjell er veldig kritisk til at friheten til å ha store elevgrupper i skolen har blitt misbrukt til å spare penger. Foto: Scanpix

For å få bedre lærere vil Solhjell styrke innholdet i og øke lengden på lærerutdanningen, samt få på plass systemer som sikrer at de som allerede er lærere i større grad etter- og videreutdanner seg.

- Lærere har bare 22 uker med praksis mens de er under utdanning. Det er lite, sier Solhjell.

Tilbake til klassen?
Solhjell vil også vurdere å sende elevene tilbake til klasserommet i stedet for å la dem bevege seg rundt i fleksible grupper. I fire år har norske skoler hatt mulighet til å bestemme gruppestørrelsene lokalt, men Solhjell innser at denne friheten ha blitt brukt til å spare penger enkelte steder.

- At denne ordningen har blitt brukt til å spare penger er helt i strid med Stortingets forutsetninger. Likevel har vi fått mange rapporter om at elevgruppene gradvis har blitt økt for å spare penger. Det er veldig betenkelig, sier Solhjell.

Men Solhjell er usikker på om det den faste klassen eller den fleksible gruppen som gir den beste læringssituasjonen for elevene.

- Det er forsket lite på det, så det er noe vi har lite kunnskap om, sier han.

- Felleslæring
Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet syns det kan være fornuftig å gjeninnføre det gode, gamle skoleklassebegrepet.

- Undervisningen har nok blitt individualisert litt for mye og det har gått utover læring i fellesskap. Faste klasserammer er bra for felleslæringen. Det gjelder å finne balansen mellom individualisert undervisning og læring i fellesskap. Dessuten bringer den faste klassen med seg et sosialt fellesskap som nå har gått litt i oppløsning, sier Hjetland.

Hun peker på at skolen hadde store reformer i 1987, 1997 og i 2006.

- Og det har ikke gått et år uten endringer for lærerne, enten i form av nye lover eller nye læreplaner. Skolen har blitt veldig lite stabil av at statsrådene har hatt stort behov for å endre skolepolitikken. I mange andre land har de vært flinkere til å justere skolene, noe som har gitt mer stabilitet for lærere, elever og foreldre, sier Hjetland.