Her er skolen hvor 75 prosent av elevene kan for dårlig norsk, og 92 prosent av elevene har fremmedkulturell bakgrunn.

Rektor Tor Helgesen går stolt gjennom gangene på Tøyen skole. Småbarna hilser pent «hei, rektor» når de går forbi på rekke og rad. Nymalte vegger er dekorert med barnetegninger og arbeider.

- Her er det et trivelig miljø med snille lærevillige elever, gode foreldre, og et godt læremiljø, slår Helgesen fast.

Men alt er ikke bra på Tøyen skole. Nasjonale prøver viser at skolen har en lang vei å gå for å gjøre sine elever studiedyktige. Nettavisen skrev fredag at 75 prosent av hans elever på 5. trinn ikke presterte mer enn til nivå 1 på nasjonale prøver. Ingen nådde opp til beste mestringsnivå – nivå 3.

Les: Ekstremforskjeller i osloskolene

- Vi er bedre
Rektor Helgesen mener at prøvene i september ga et feil bilde av hans elever. Når nye prøver skal gjennomføres til våren, tror han at resultatet vil bli et annet.

- Resultatet skyldes nok andre ting enn at våre elever er svakere enn andre elever. Prøven har ikke klart å synliggjøre elevenes kunnskaper. Våre erfaringer fra andre prøver er at vi har framgang og svært gode resultater, sier Helgesen. Men rektoren erkjenner også at skolen har store sosiodemografiske utfordringer.

Les Stavrums blogg: Gode lærere, bedre lønn

92 prosent fremmedspråklige
Tøyen skole ligger sentralt på østkanten i Oslo. Bydelen preges av fremmedkulturell innflytting. Mange familier bor trangt, har dårlig økonomi og dårlige norskkunnskaper. 92 prosent av skolens elever er fremmedkulturelle og har norsk som annetspråk. Tøyen skole har undervisning på 9 forskjellige fremmedspråk. Ved siden av norsk snakkes det blant annet hindu, urdu, arabisk, tyrkisk, punjabi og somali.

- Dette gjør at vi har innført ordninger med leksehjelp, slik at barna får mulighet til å gjøre lekser på skolen. Vi har også skolefrokost slik at barna kan starte dagen med mat i magen, sier Torgersen.

Mødregrupper
Utfordringen med å engasjere foreldrene har skolen løst ved å starte egne mødregrupper.

- De fleste mødrene her går hjemme. De insisterte på at møtene måtte være for kvinner, sier Torgersen. Under disse møtene får mødrene en forståelse av norsk skole, og hva deres barn skal lære.

Og det er ikke så lite. En norsketnisk seksåring har vanligvis et forråd på 6000 til 8000 ord. De fremmedspråklig seksåringene har halvparten - hvis de er heldige.

- Vanligvis tar det fem til sju år å få et fullverdig norsk språk. Dette er jo selvfølgelig veldig individuelt. For noen tar det lengre tid. For andre går det mye raskere, sier Torgersen.

Tar mer tid
Det betyr at elevene får opplæring i matematikk, geografi og andre fag på deres morsmål, i tillegg til norsk.

- Tradisjonelt tar det mer tid å gå gjennom pensum. Men hvis de bare får opplæring på norsk så klarer de det i alle fall ikke, sier Torgersen. Derfor må Tøyen-elevene pugge norskgloser samtidig som de læres opp i eksempelvis matte og naturfag på urdu, punjabi, eller et av de andre språkene.

- Jeg ble rektor ved skolen for 10 år siden. Vi har sett en enorm utvikling hos elevene i de årene, sier Torgersen.

Har lønn noe å si for skoleutviklingen? Delta i debatten i Veggavisen