Oljefondet har brukt nær fire milliarder kroner på eksterne meglere de siste årene. Med få unntak er alle utenlandske.

Nettavisen har gått gjennom årsrapportene til Statens pensjonsfond Utland, det såkalte Oljefondet, i perioden 2000 til 2007.

Det er dyster lesning for norske kapitalforvaltere.

Istedenfor å bygge opp et norsk finansmiljø i verdensklasse har nemlig Oljefondet bevisst valgt å betale utenlandske pengeforvaltere til å ta seg av dine og mine pensjonspenger.

Fra år 2000 til 2007 har utenlandske forvaltere fått ikke mindre enn 3.755.791.060 kroner i rene meglerhonorarer omregnet i 2007-kroner.

Av dette har norske meglere bare fått småpenger. De har rett og slett ikke fått slippe til pengesekken som forvaltes av eksterne meglere. Av de 281 oppdragene (mandatene, red. anm.) fondet har delt ut i perioden har bare fire havnet på norske meglerbord. Tre innen aksjeforvaltning og ett innen renteforvaltning.

- Bransjen har rett og slett gitt opp, sier Stein Sjølie i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) til Nettavisen.

Store ekstrainntekter
Oppsiden for Norge ligger imidlertid ikke bare i at et finansmiljø i verdenstoppen kunne tiltrukket seg flere andre store fond. I tillegg til dette ville nemlig bare skatteinntektene på meglerhonorarene i perioden komme opp i litt over én milliard kroner dersom forvalterne hadde betalt 28 prosent i skatt.

Det er slike regnestykker som får nestleder i finanskomiteen, Ulf Leirstein (Frp), til å reise bust.

- Bare avkastning på skatt burde være et argument som trigget finansminister Kristin Halvorsen til å se på mulighetene til å bruke Oljefondet til å bygge denne kompetansen i Norge. Dette ville også ha kunnet styrke miljøene rundt hovedstaden. Stockholm og andre steder i verden forsøker man å få frem denne kompetansen. Der har man planer og visjoner for å styrke og markere seg innen dette segmentet. Her gjør vi null, sier Leirstein.

Han sier Fremskrittspartiet har foreslått å se på hvordan man kan nyttegjøre seg av mulighetene Oljefondet gir også tidligere, men dette har bare møtt døve ører blant de andre partiene. Det utsagnet kjenner også bransjen seg igjen i.

Ingen vilje
- Det er en kompetanse innen kapitalforvaltning i Norge, men den er ikke bygget opp takket være Norges Bank og Oljefondet. Da det ble bestemt at man skulle plassere penger i utlandet for litt over ti år siden ble det tvert imot gitt uttrykk for ønske om ikke å ha med norske forvaltere i det hele tatt. Etter at daværende Bankforeningen klaget på dette gikk man med på at alle forvaltere, også norske, skulle konkurrere om oppdragene på like vilkår. Det vår bransje har fått ut av dette er jo next to nothing, sier Sjølie.

Og slik ser det ut til å fortsette. Ifølge et annet medlem av Stortingets finanskomité, Heikki Holmås (SV), er det nemlig helt greit å betale opp mot 800.000.000 kroner til utenlandske forvaltere per år fremfor å bygge kompetanse i eget land.

- Jeg ser ikke noe poeng i å bygge opp norsk finansnæring, sier Holmås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Så utdyper han synspunktet.

- Jeg ser på forvalterne som et nødvendig onde. Det er et onde å betale forvalterne for å forvalte pengene våre, og da er målet å samle mest mulig penger for den norske stat. Hadde samfunnsregnskapet blitt positivt ved å bruke pengene på å bygge opp kompetanse innenlands hadde det kanskje vært ok, men det ville også betydd at vi kastet våre beste hoder inn i denne industrien fremfor at de bruker tankevirksomheten på noe annet. Dessuten mener jeg det er viktig at forvalterne har nærhet til markedene de investerer i. Meglere i New York kjenner New York-børsen bedre enn norske meglere. Det kommer du heller ikke utenom dersom du bygger opp miljøet i Norge, sier Holmås som kommer fra samme parti som finansminister Kristin Halvorsen.

Ikke overrasket
Den holdningen overrasker ikke Sjølie.

- Holmås vil nok ikke ha pengeflyttere for han tilhører en tradisjon som anser finansnæringen som uproduktiv. Det til tross for at våre medlemmer tjener penger, lønner sine ansatte og betaler skatt til fellesskapet. Folk fra denne tradisjonen har alltid betraktet finansnæringen som en hjelpenæring som man må ha, sier representanten for finansnæringen.

Her svarer finansministeren!