• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

I et brev til statsminister Jens Stoltenberg spør 9.-klassingen ved Søndre Land ungdomsskole om hvorfor han må bruke ti år gamle mattebøker når han bor i verdens rikeste land.

- Kraftig irritert
«Det er ikke rart vi er dårlig i matte. Min klasse bruker mattebøker fra 1998», skriver Håkon Skaug Hesla (15).

LES HELE BREVET HER

- Jeg ble kraftig irritert da jeg så et intervju med statsministeren på TV. Han skrøt sånn av norsk skole og sa vi skulle bli best i matte. På skolen min har vi ikke råd til nye mattebøker, hvordan skal vi da bli gode? spør Håkon retorisk.

Mattebøkene på Søndre Land ungdomsskole er fra før Kunnskapsløftet (se egen faktaramme). Det byr på store problemer når elevene skal testes i mattekunnskaper.

- Ikke råd
- Våre mattebøker er fra før reformen, men vi får terminprøver fra den nye reformen. Dermed får vi matteoppgaver som vi aldri har øvd på å løse, forteller Håkon.

Han har tatt problemet opp med mattelæreren, som fortalte at skolen ikke hadde råd til å kjøpe inn de nye mattebøkene.

- Spesielt i geometri er oppgavene på prøvene helt forskjellig fra lærebøkene. Jeg liker matte, men det er jo litt demotiverende når jeg får oppgaver jeg ikke har anelse om hvordan jeg skal løse, forteller Håkon.

Hva mener du om at norske skoler ikke har råd til nye skolebøker i fag som matematikk? Si din mening og delta i debatten nederst i saken.

Etter at det ble kjent at norsk skole ligger under gjennomsnittet i internasjonale sammenligninger har Stoltenberg-regjeringen gjort skole til ett av sine hovedsatsingsområder. I sin nyttårstale 1. januar i år poengterte Stoltenberg at «skolen skal være en plass for læring og for grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og matematikk».

På sine hjemmesider heter det at regjeringen vil at norsk skole skal være blant de beste i verden.

Skuffet over Jens
Håkon er skuffet over statsministeren, som bruker flere milliarder på å bygge ny opera, men lite eller ingenting på nye mattebøker.

«Kanskje dere skal bruke de millionene dere bruker på moderne kunst på mattebøker i stedet? Hva er viktigst? Bli gode i matte, eller gode i moderne kunst?», skriver han i brevet til statsministeren.

Kunnskapsdepartementet, som svarer Håkon på vegne av statsministeren, viser til at kommunene får midler over statsbudsjettet til å drive grunnskolene.

«Det er på den måten kommunenes ansvar å sørge for at deres skoler kan tilby elevene tilfredsstillende skolebøker», heter det i svarbrevet.

Og videre:

«Kunnskapsdepartementet bevilger 400 millioner kroner ekstra til kommunene hvert år i tre år etter innføringen av Kunnskapsløftet for å dekke ekstra utgifter til skolebøker. Vi håper derfor at du og de andre elevene ved din skole snart vil få bøker dere kan være fornøyde med.»

LES HELE SVARBREVET HER

9.-klassingene ved Søndre Land ungdomsskole har så langt ikke sett noe til disse pengene.

- Det er veldig dårlig at statsministeren ikke kan hjelpe meg litt, sier Håkon.

- Han skulle gitt oss penger
- Hva skulle Jens Stoltenberg gjort?

- Gitt oss penger. Det er nok ikke mer enn 200.000 kroner det er snakk om for å skaffe oss mattebøker. Det er lite penger med tanke på at de brukte over fire milliarder på Operaen, svarer Håkon.

- Hva synes du om at statsministeren sier at regjeringen satser på skole, men ikke sørger for at alle elever har de skolebøkene de trenger?

- Det er sånn politikere gjør. De lover mye, men holder ingen av løftene. Det er veldig irriterende. Vi blir ikke best på skole når vi ikke bruker penger på skole.

• Trenger du Regnskapsføring i Bergen? Send det på anbud med Nettavisens MittOppdrag.no