Vil ha gratislån for skolebygg

Kjell Werner (ANB)

Dette er ett av temaene det blir dragkamp om når regjeringen onsdag samles til den avgjørende konferansen om statsbudsjettet for 2009. Siden 2002 har staten betalt renteutgiftene for kommuner som utbedret eller bygd nye skolelokaler, men i fjor var lånerammen på 15 milliarder kroner oppbrukt, og det er dermed ikke plass til nye prosjekter i år.

Senterpartiets stortingsgruppe krever at det blir innført en ny låneordning på neste års statsbudsjett.

– En budsjettbevilgning på bare 100 millioner kroner vil utløse skoleinvesteringer på 1,3 milliarder kroner, sier Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ledige håndverkere
Lundteigen viser til at bygge- og anleggsbransjen allerede melder om økt ledighet og antyder at 10.000 anleggsarbeidere kan bli berørt neste år. Også krefter i Arbeiderpartiet har ivret for å gjeninnføre den gamle ordningen som har sørget for at kommunene slipper rentebelastningen på skoleprosjekter. KrFs finanspolitiske talsperson, Hans Olav Syversen, vil også gjeninnføre den statlige rentestøtten til oppussing av skolebyggene.

Men i Finansdepartementet er det stor uvilje mot ordninger som uthuler det ordinære budsjettsystemet, og det er også krefter i regjeringen som misliker at skolene skal få spesialbehandling.

Nesten alle landets skoler har benyttet seg av den gamle ordningen som omfatter over 1.400 prosjekter. I tillegg har det eksistert en egen ordning for å sette i stand gamle kirkebygg for 1,3 milliarder kroner. Samlet betaler staten i år over 900 millioner på disse lånene.

Vekst for kommunene
Allerede i vår ble kommunene lovet at 2009-budsjettet skal innebære en reell vekst på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, forlangte en påplussing på 6 milliarder kroner. Og etter den tid har kommunene fått et lønnsoppgjør som ble 1,2 milliarder kroner dyrere enn beregnet.

Etter det ANB erfarer, vil regjeringen strekke seg litt lenger enn tidligere antydet, men noen kraftig påplussing blir det ikke snakk om. Politikerne må først og fremst ha penger til å prioritere sine klareste merkesaker: Senterpartiet vil sette alt inn på å sikre et løft for veisektoren, mens SV er mer opptatt av å prioritere jernbaneinvesteringer.

Men først og fremst må SV sørge for at det blir full barnehagedekning til en lav pris. Videre er SV opptatt av å følge opp skolereformene pluss å gi et løft for høyere utdanning og forskning.

Sykehusstrid
Sykehusene vil ventelig få noe mer å rutte med neste år, men det er dragkamp om fordelingen av pengene. Senterpartiet vil rette opp den såkalte skjevfordelingen raskest mulig. Det betyr at helseregionene i vest, i nord og Midt-Norge får 1,5 milliarder kroner på deling, mens den store regionen som dekker både Sørlandet og Østlandet må klare seg med nullvekst.

I Arbeiderpartiet mener mange at omleggingen må skje mer gradvis slik at det også blir rom for en viss realvekst også for Helse Sørøst. Mye tyder på at reformen som helseminister Bjarne Håkon Hanssen har varslet til våren vil følges opp med en ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett før sommeren 2009. Slik tenker nok valgkampstrategene i Arbeiderpartiet.

SV ivrer også for å gi mer penger til klassisk miljøvern, mens Sp kjemper for å gi mer støtte til fornybar energi. (ANB)

27.08.08 01:45

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby