Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
BLIR TATT: Råkjøring er et stort problem på norske veier. I sommer har veldig mange blitt bøtelagt.
Foto: Thomas Bjørnflaten
( Scanpix )
Titusenvis har råkjørt på veiene i sommer. En gullgruve for statskassa.
Ferske tall Nettavisen har hentet inn fra Statens innkrevingssentral, viser at vi også denne sommeren har tråkket ekstra hardt på gasspedalen.
I sommermånedene juni, juli og august har 20.363 nordmenn fått forenklet forelegg etter å ha passert en politikontroll i for høy fart.
Hele 30.320 bilister har i tilegg blitt bøtelagt etter å ha råkjørt forbi en av landets mange fotobokser, såkalt automatisk trafikkontroll (ATK).
Tror du flere bøter øker sikkerheten på veiene?
- Si din mening nederst i saken
- Bekymringsfullt
Totalt har råkjøringen fylt opp statskassa med over 152 millioner kroner bare
denne sommeren.
- At antallet er så høyt er jo bekymringsfullt, og det er egentlig litt merkelig at folk fortsetter å kjøre for fort og avgir penger til statskassa, sier konstituert UP-sjef, Tov Svalastog, til Nettavisen.
Svalastog påpeker at antall bilister som blir tatt for å kjøre for fort er enda høyere enn de 50.000 som har fått forenkelt forelegg. De verste råkjørerne får nemlig ikke forelegg, men blir anmeldt og får ofte førerkortet beslaglagt.
- Det er flere som er tatt enn disse 50.000. Tallene inkluderer ikke de grovere fartsovertredelsene, sier Svalastog.
Kjører du for eksempel i 106 kilometer i timen i en 70-sone, vil det bli skrevet en anmeldelse og ikke et forenklet forelegg.
Sjekk ut satsene og grensene for forenklede forelegg på politiets nettsider her.
FOTOGRAGERES: Over 30.000 norske bilister er tatt for å ha kjørt for fort forbi en fotoboks i sommer.
Foto: Scanpix
Lavere enn i fjor
Antall forenklede forelegg som er skrevet ut i sommer er imidlertid færre enn
det som ble gitt i den samme perioden i fjor.
I juni, juli og august i fjor mottok Statens innkrevingssentral 22.070 fartsbøter til innkreving, noe som ga over 82 millioner til statskassa.
Dessuten ble flere knipset i en fotoboks, nærmere bestemt 40.528 bilister. Dette ga over 94 millioner kroner til Staten.
Totalt for første halvår i år mottok Statens innkrevingssentral 114.054 fartsbøter til innkreving. De 114.054 fartsbøtene utgjør til sammen 319,5 millioner kroner.
Satser på verstingene
UP sier de det siste året har økt satsingen sin opp mot verstingene i
trafikken - de som forårsaker de mest alvorlige trafikkulykkene.
- Vi har nok dreid fokuset mer mot de som er mer verstinger, de som kjører på en aggressiv måte, både når det gjelder forbikjøringer, avstand til forankjørende, overholdelse av vikeplikt og høye hastigheter. Vi konsentrerer noe mer ressurser på det enn på de som kjører littegrann for fort, sier Svalastog til Nettavisen.
STOPPES: I juni, juli og august fikk over 20.000 nordmenn forenklet forelegg for råkjøring etter å ha blitt stoppet i en politikontroll.
Foto: ScanpixHan sier det er litt mer tidkrevende for politiet å ta verstingene, både når det gjelder det å samle bevis, men også i kontrollsituasjonen.
- Men vi ser at det er viktig å få luket ut den typen bilførere, sier Svalastog.
Vanskelig å identifisere
Også utenlandske sjåfører liker å råkjøre, viser de ferske tallene fra
Statens innkrevingssentral.
I sommer har 143 utlendinger blitt stoppet i norske politikontroller. Dette er 56 flere enn sommeren i fjor.
Samtidig har 1452 utlendinger kjørt for fort forbi en fotoboks, men dette tallet er 750 færre enn i fjor. Totalt er bøtene som er gitt til utenlandske sjåfører på omlag fem millioner kroner.
- Det er jo turister mange av disse, men noen er nok folk som bor i utlandet og jobber i Norge, sier den konstituerte UP-sjefen.
Men problemet med nettopp utenlandske sjåfører er at det kan være vanskelig å identifisere dem dersom de blir knipset i en fotoboks.
- Det som kan være vanskelig med ATK er å finne ut hvem som har kjørt bilen. For da må du henvende deg til landet bilen er registrert. Så det kan være litt komplisert. Men hvis du identifiserer føreren gjør nok utlendinger stort sett opp for seg, sier Svalastog.
SNIKER: Enkelte lar seg friste til å snike forbi køen ved å kjøre i kollektivfeltet.
Sniker i kollektivfeltet
Kjøring i kollektivfelt er også noe som politiet slår hardt ned på. Så langt
i år har 915 sjåfører blitt bøtelagt for dette, noe som er en økning på 64
sammenlignet med den samme perioden i fjor. De som har blitt tatt i
kollektivfeltet har hver og en fått en bot på 4200 kroner. Totalt har de
måttet betale 3,8 millioner kroner.
- Det har noe med respekt for regelverket. Det bør jo ikke være så farlig i seg sjøl å kjøre i et kollektivfelt, men det kan provosere mange andre førere, sier Svalastog.
Ofte er det når det blir kø at fristelsen blir for stor, og enkelte da sniker i kollektivfeltet.
- Det er jo veldig demortiverende for de som sitter stille i kø og venter, og det er kanskje de samme hver morgen som kommer feiende i kollektivfeltet. Hovedoppgaven vår er trafikksikkerhet, men det er absolutt ikke slik at det er fritt fram å snike i kollektivfeltet, sier han.
Flere mobilbøter
Dessuten strømmer forenklede forelegg til nordmenn som har snakket med
håndholdt mobiltelefon mens de kjører i sommer, inn til innkreving.
I sommer har 3253 nordmenn fått forenklet forelegg for dette, en økning fra 2929 bøter i fjor sommer. Totalt har mobilbøtene i sommer gitt statskassa et påfyll med over 4,2 millioner kroner.
- Dette har vi prioritert mer de senere årene. For det viser at det går veldig ut over konsentrasjonen å snakke i mobiltelefonen. Det er forbudt å ha håndholdt mobiltelefon, men vi advarer generelt mot mobilbruk mens du kjører. Det er bedre å stoppe selv om du har handsfree, for det er veldig fort å bli opptatt av mobilsamtaler, advarer Svalastog til slutt.