Størst tekst Større tekst Normal tekst

Norske bistandsorganisasjoner krever at regjeringen stiller betingelser når Norge gir ekstra milliarder til IMF.

Når Norge stiller ekstra milliarder til rådighet for Det internasjonale pengefondet (IMF), må regjeringen også stille betingelser, mener norske bistandsorganisasjoner. Myndighetene fnyser av kravet.

30 milliarder kroner ekstra
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) gjorde det i slutten av mars klart at Norge tilbyr inntil 30 milliarder kroner i ekstra lånemidler til IMF.

- Vi mener dette kan forverre krisen i fattige land, sier Jostein H. Kobbeltvedt, leder i Kirkens Nødhjelps utviklingspolitiske avdeling.

Kirkens Nødhjelp mener regjeringen burde stilt krav til IMF om å oppfylle fattige lands ønske om større innflytelse i og demokratisering av organisasjonen. IMF har vist liten evne til å endre politikk.

Ressurssituasjonen i de internasjonale finansieringsinstitusjonene, deriblant IMF, er blant hovedtemaene som G20-landene diskuterer i London denne uken.

- Dårlig medisin
- Når de norske pengene kommer uten betingelser til en organisasjon som bidro til å forverre Asia-krisen i 1997, er det lite som tyder på at vi har lært av historien, sier Kobbeltvedt og peker på at IMF krevde at landene som fikk kriselån i 1997, skulle stramme inn når det motsatte var nødvendig for å få hjulene i gang igjen. Kirkens Nødhjelp frykter det samme skal skje denne gangen.

IMFs krav til mottakerland har ofte ført til kutt i grunnleggende tjenester som helsestell og utdanning i fattige land. Også generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp mener at IMF er en dårlig medisin mot fattigdom i utviklingsland.

- Derfor er det dumt å bidra uten at man stiller krav om endringer i fondet, sier Eide. Han understreker at en viktig del av fattigdomsbekjempelsen i verden handler om å få til en omfordeling av ressurser, at bistanden innrettes på en slik måte at den økonomiske eliten i sør tvinges til omfordeling og får handlingsrom til å gjøre det.

- Vi har i noen tilfeller sett at IMF faktisk har forverret krisen i sør og økt skillet mellom fattig og rik. Dermed risikerer man nå å dytte mange milliarder inn i en institusjon som ikke har rett medisin for fattigdomsbekjempelse, sier Eide.

I Finansdepartementet blir argumentene møtt av hoderisting.

- Svikt i forståelsen
- Organisasjonene demonstrerer en svikt i forståelsen av hva som vil hjelpe de fattige, sier statssekretær Roger Schjerva til NTB.

Det norske bidraget gjelder ordinære lånemidler til mellominntektsland. Dersom de skulle få store problemer som følge av finanskrisen, vil dette i sin tur gå ut over de fattige landene, sier han.

- Hvis vi hadde stilt vilkår, ville det blitt oppfattet som at Norge er negative til å bidra i den største finanskrisen i verden siden andre verdenskrig, der mange land trygler om hjelp. Det ville ikke blitt forstått noe sted, sier Schjerva.

(NTB)