Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Leder Bjarte Stubhaug i Norsk psykiatrisk forening mener legene kvier seg for å ta imot psykisk syke asylsøkere.
- Det er mye vanskeligere å behandle asylsøkere enn nordmenn. Ofte lider de av traumer. Dessuten er det vanskelig å skaffe tolk - og behandle folk med tolk, sier Stubhaug til Dagens Medisin.
Leder Kjell Maartmann-Moe i Allment praktiserende lægers forening (Aplf) mener de distriktspsykiatriske sentrene og psykiatriske avdelingene må kunne ta imot flere henviste asylsøkere med alvorlige psykiatriske problemer.
- Noe bedre
- Det er blitt bedre, men fremdeles er det for
vanskelig å få den psykiatriske spesialisthelsetjenesten til å ta imot
henviste asylsøkere. Det er krevende å være fastlege for alvorlig psykisk
syke asylsøkere, og spesielt belastende å oppleve at man ikke får hjelp og
støtte av spesialisthelsetjenesten. Det er egentlig rart det går så bra som
det gjør, sier Maartmann-Moe til Dagens Medisin.
Han mener det trengs betydelig flere institusjonsplasser og flere psykiatere og kliniske psykologer. Han frykter at asylsøkerne lett taper i den knallharde prioriteringen som må foretas ved de distriktspsykiatriske sentrene og psykiatriske sengeavdelingene.
Kompetanse
Edvard Hauff, professor i transkulturell psykiatri og
tidligere leder av Psykososialt senter for flyktninger i Oslo, mener at
problemet ikke bare er kapasitet, men også kompetanse.
- Psykotiske pasienter som ikke snakker norsk, trenger noen å snakke med på sitt eget morsmål. Og det holder ikke med tolk en gang i uka. Det må være ekstravakter som snakker pasientens morsmål. En psykotisk person som føler seg forfulgt, kan bli enda sykere hvis han legges inn et sted hvor ingen kan snakke med ham. Språkproblemer er et område vi ofte forsømmer, understreker Hauff overfor Dagens Medisin. (©NTB)