- «Hjernevask» forspilte sjansen til å gi mer innsikt om homofili, sier lederen i LLH.

NRKs «Hjernevask» med forskningsjournalist Harald Eia har skapt glede, harme - og ikke minst mye debatt.

I forrige program tok han for seg homoforskningen og stilte spørsmål ved om homofili skyldes arv eller miljø.

Født eller blitt sånn?
- Programmet har vekket sterke følelser hos noen homofile og lesbiske, sier leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Karen Pinholt, til Nettavisen.

- Både blant de som sier at de ikke har «blitt sånn» og de som sier at de ikke er «født sånn», legger hun til.

- Hvorfor det?

- Det skyldes ulike forståelser av egen identitet og hvordan den har oppstått, forklarer hun.

Les Gunnar Stavrums kommentar: Er man født homofil?

- Kunstig skyttergravsfremstilling
- Hva synes du om at Eia tar opp dette spørsmålet?

- Jeg syntes det var veldig spennende fordi det kunne gitt mulighet til mer folkeopplysning. Men jeg synes «Hjernevask» forspilte sjansen til å gi mer innsikt om homofili. TV-programmet ønsker å lage en konflikt – fremfor å skape en dialog mellom disiplinene, mener hun.

Konsekvensen av det, liker Pinholt dårlig:

- Det gir en kunstig skyttergravsfremstilling når man finner ekstreme forskere på forskjellige sider og klipper til, noe som har også har vært debattert denne uken.

«Hva er homofili?»
- Hvordan ville du lagt opp et slikt program?

- Jeg ville diskutert hva «identitet» er, hva «homofili» er - og hva homofile legger i det. «Hjernevask» har bombastisk slått fast at du enten er homofil eller ikke. Så enkelt er det ikke. Jeg ville også latt de ulike disiplinene møtes, sier hun.

- Er det noe Eia fortjener ros for?

- Ja, de fleste av oss er komfortable med at Eia søker å finne svar - og ikke skal kurere oss. Jeg synes også det er gøy at han tør stille spreke spørsmål, sier hun.

Pinholt synes det hun så av de norske forskerne var svakt:

- De kom ikke spesielt heldig ut, der ligger en del av skuffelsen min. De svarene vi fikk lov til å se, var veldig skuffende, sier Pinholt.

Sammensatt
Hun poengterer at det er for LLH er uinteressant om årsaken til homofili skyldes arv eller miljø.

- Jeg tror vi er biologiske vesener i en sosial kontekst og at svaret sannsynligvis er sammensatt. Personlig er jeg ikke så interessert i dette, men jeg forstår at andre kan være nysgjerrig på det, sier hun.

Pinholt hilser ny forskning velkommen:

- Jeg vil ikke bremse forskningen, men vil at det skal være åpent for flere typer forskning, sier hun.

- Ingen én rådende forestilling
- Hvor opptatt er homofile selv av dette?

- Det fins ikke én rådende forestilling om årsaken – og det er blitt tydelig. Det er presentert mange forventninger om en rådende forestilling, men den fins ikke.

- Om jeg er lesbisk – ville det hjelpe de homofiles sak om det beviselig skyldtes arv?

- Nei, det vil åpne for å styre genet – altså åpne muligheten for å utrydde deg. Det betyr at begge svar vil kunne brukes, uansett hvilken politisk agenda du har, både positivt og negativt.

Flere typer forskning
- Kan man være litt homofil?

- Jeg har ikke lyst ti å gradbøye det. Poenget er at noen har hatt et heterofilt samliv - og forelsker senere i en av samme kjønn. De har da en annen opplevelse av hva deres identitet er – sammenlignet med en som har visst fra 6-årsalderen. De er like homofile, men legger forskjellige ting i det. Man må huske på at homofili har vært – og blir fortsatt – forsøkt kurert ved behandlingsmetoder som lobotomi, elektrosjokk, psykiatriske behandlinger, djevleutdrivelse og til og med voldtekt flere steder i verden.

Hun mener det er vanskelig å stille spørsmålet «hva er homofili?» uten å se på det som et avvik – noe som derfor må undersøkes.

- Når hele historien tilsier at man har forsøkt å fjerne homofile, er det vanskelig å være verdinøytral når stille spørsmålet om hva homofili er, avslutter hun.

- Vitenskapelig gåte
Harald Eia skriver i sin blogg at ingen temaer har fått gnistene til å fyke mer enn «homofili»:

«Av alle temaer vi har tatt opp i løpet av seriens tilblivelse er det ingen som har fått gnistene til å fyke mer enn akkurat dette. Tema krysser noen underlige politiske akser og er i stor grad en vitenskapelig gåte.»