Gøril Huse Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Nye tall viser hvordan nordmenn dør.

41.257 nordmenn døde i 2004, 1.300 færre enn året før. Fortsatt dør flertallet av hjerte- og karsykdommer.

I 2004 døde 38.702 nordmenn av sykdom. 2.555 døde av skader og andre ytre årsaker. Av de døde var 21.232 kvinner og 20.025 menn, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

187 av de døde var barn som døde før de var ett år. 19 barn døde i krybbedød

Så mange som 15.862 personer døde av hjerte- og karsykdommer. Det er likevel 761 færre enn året før. Færre får hjerteinnfarkt og angina-problemer, og det er også færre enn tidligere som dør av sykdommer i hjernen som blant annet hjerneslag og hjerneblødning. Nedgangen er størst for personer over 80 år.

Kreften rammer
Kreft er fortsatt den nest største dødsårsaken. I 2004 døde 10.489 personer i Norge av kreft.

Blant menn er det lungekreft, prostatakreft, samt tykktarms- og endetarmskreft som tar flest liv. Kvinner er mest utsatt for tykktarms- og endetarmskreft, lungekreft og brytskreft.

Det har vært en svak nedgang kreftsdødsfallene de siste 25 årene, men i 2004 var det om lag like mange som døde av kreft som året før.

Dør av skader.
Fall og selvmord utgjør halvparten av dødsfallene som skyldes ytre årsaker. I 2004 døde 2.555 personer av skader og lignende. Det er flest menn som begår selvmord, og de fleste som tar selvmord er i alderen 40-49 år. det er flest over 70 år av dem som dør i fallulykker.

738 nordmenn døde av forgiftninger eller ulykker i forbindelse med transport i 2004.

I tillegg døde 84 nordmenn som følge av flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia .

Blir gamle
Tallene fra SSb viser også at vel 4 prosent av de døde, dør som følge av alderdom eller av mer udefinerte dødsårsaker. Vel 2 prosent av de døde kvinnene er oppgitt som døde av alderdom, 6 prosent av mennene.