Audhild Skoglund Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Fedre som dreper barna sine, er vanligvis ikke gale, mener eksperter.

Med trippeldrapet i Vestfold i helgen fikk nordmenn oppleve nok et eksempel på fedre som dreper kjæreste og andre familiemedlemmer. Det er slett ikke unikt. Og til tross for at vi liker å forestille oss at en far må være sinnsforvirret idet han går til et slikt skritt, er det lite som tyder på at det vanligvis er tilfelle.

- Kjente og respekterte
- Et viktig element er at nesten alle har det til felles at de hittil har vært respekterte og godt kjent i lokalsamfunnet, sier Keith Ashcroft, som har forsket på over 50 britiske tilfeller av fedre som har drept barnet eller barna sine, til Sunday Telegraph.

Ashcroft innrømmer at han fremdeles blir dypt rystet av å se på bilder av barn som har blitt drept av sin egen far.

- Det var særlig en skrekkelig drapssak som jeg studerte, hvor drapet var utført av en mann som brukte en armbrøst til å drepe barna sine, sier Aschcroft, som avviser at det dreier seg om tilfeller av akutt sinnsforvirring.

- Nøye planlagt
- Men den brutale sannheten er at disse ikke er spontane handlinger forårsaket av galskap. Disse drapene er nesten alltid planlagte - ofte i pinlig detalj. Han får støtte av et psykologisk ekspertvitne avisen har snakket med:

- Disse mennene vet forskjellen på rett og galt. Og dette dreier seg om godt planlagte henrettelser. Noen få kan være gale, men generelt er det ikke tilfelle.

Og som vi har hørt i drapssaken fra Vestfold, er det et vanlig trekk at faren som dreper, er høyt respektert og etterlater naboer og slektninger i vantro og sjokk.

- Uunngåelig hører man alltid sjokkerte beskrivelser etterpå om hvilken «engasjert far» eller «kjærlig familiemann» drapsmannen er. Og det er i seg selv avslørende, ettersom nesten alle er av den typen menn som ser sin egen rolle, eller antatte rolle, innen familien som svært verdifull, mener Ashcroft.

Ofte voldelige
Heller ikke psykologiprofessor Kevin Browne, som jobber med retts- og familiepsykologi, mener det er vanlig at fedre som dreper, er sinnssyke. Derimot mener han at disse fedrene ofte har vist seg voldelige tidligere.

- Med andre ord, om kona truer med å dra sin vei, kan det utløse en enorm reaksjon i mannen, inkludert at han ønsker å drepe kona og barna sine, sier Browne til avisen.

Også den amerikanske professoren Jack Levin ved Boston University har studert fedre som dreper. Han deler drapsmennene inn i to kategorier: Det ene er såkalte altruistiske drap foretatt ut fra misforstått kjærlighet, det andre er hevndrap utført i sinne. Sistnevnte er ifølge Levin det vanligste scenarioet.

- Mannen føler at kona har forlatt ham, så han ønsker å eliminere alt hun elsker. Det inkluderer barna, sier Levin til Sunday Telegraph.

Et mannlig fenomen
Menn er i et overveldende flertall i forhold til kvinner når det handler om foreldre som dreper barn. Og de få kvinner som gjør det, er i motsetning til mennene nesten alltid alvorlig psykisk syke.

- Både menn og kvinner opplever pressede omstendigheter som forhold som skjærer seg og finansielle problemer i løpet av livet sitt, og de utvikler strategier for å håndtere dette, sier psykiatrisk konsulent og medisinsk direktør ved et sykehus i Glasgow, Alex Yellowlees.

- Andre, især disse fedrene, har ikke utviklet disse evnene til å håndtere ting. De har lav selvfølelse, de er veldig kontrollerende og dårligere i stand til å håndtere avvisning. De kan ikke snakke om det: Det er som om de har feilet, og de kan ikke akseptere det. De føler seg fullstendig ydmyket og reagerer med den ultimate hevnakten: «Om jeg ikke får ha barna, får ingen det.» De vet at partneren deres vil lide resten av livet om han dreper barna og lar henne leve, sier Yellowlees.