Størst tekst Større tekst Normal tekst

En svensk politikilde hevder at norsk politi hadde DNA-bevis som utelukket Thomas Quick som gjerningsmann i en av de norske drapssakene.

Relaterte saker

«Skal jeg likevel ikke få fred»

- Vi tvilte ikke på Quick

- Lurt til å felle Quick

Svensken Thomas Quick (55) ble dømt for drapene på Therese Johannessen (9), Trine Jensen (17) og Gry Storvik (23).

- Kan risikere fengsel
Den svenske justiskansleren Göran Lambertz vil onsdag ettermiddag offentliggjøre hele eller deler av en 55 sider stor rapport som i sin helhet omhandler Thomas Quick og de åtte drapene han er dømt for i Norge og Sverige.

I følge politikilder kan Göran Lambertz komme til å avduke tidenes retts- og politiskandale.

- Dette er så grovt at jeg tror at sentrale politietterforskere og jurister risikerer inntil åtte års fengsel for grov tjenesteforsømmelse, sier en kilde som har lest rapporten overfor Nettavisen.

- Forbud
På åstedet for ett av de tre drapene Quick er dømt for å ha begått i Norge, skal det ha blitt funnet biologisk materiale.

Blod og annet biologisk materiale hadde samme DNA- profil.

Norsk politi hadde ni nordmenn mistenkt i saken. Det eneste som var sikkert, var at Thomas Quick ikke kunne være gjerningsmann ifølge rapporten. Likevel ble Quick dømt.

En politikilde hevder overfor Nettavisen at det ble nedlagt forbud mot å snakke om DNA-funnene i rettssaken. Domstolen fikk aldri vite at Thomas Quick var utelukket som gjerningsmann i den aktuelle drapssaken.

- Jeg er ikke i stand til å erindre at det ble gjort funn av blod i den aktuelle saken, sier en norsk Kripos-kilde til Nettavisen.

Medhjelper
I den omfattende rettsutredningen skal det også foreligge dokumentasjon for at Thomas Quick ikke tok livet av Therese Johannessen. I avhøret hvor Quick tilstår, peker han ut en navngitt medhjelper som han hevder kvalte ni år gamle Therese.

Medhjelperen ble aldri tiltalt for drapet, men Quick ble dømt til tross for at han pekte ut en annen gjerningsmann. I følge politiet var ikke Quick troverdig når han pekte ut medsammensvorne – bare når han selv tilsto drapene.

Brent beinbit
I Therese- saken pekte Thomas Quick ute et skogsområde i Ørje, hvor politiet blant annet tømte et helt skogstjern uten å finne et eneste bevis. I samme området ble det søkt med hund etter levninger fra Therese Johannessen, Hundesøket blir omtalt som en skandale, hunden skal ha markert flere steder uten at det ble gjort funn. Hundesøket blir påstått å ha vært verdiløst.

Under hundesøket ble det funnet en brent beinbit som ble knyttet til Therese- saken. I ettertid skal det foreligge en rapport som stiller spørsmålstegn ved om dette i hele tatt var et ben fra et menneske. Benbiten skal heller ikke ha vært fra et ungt individ. To norske spesialister skal ha stilt seg svært kritisk til beinfunnene i skogen.

Lekket til Quick
Det har lenge vært en gåte hvordan Thomas Quick kan ha kjent til ørsmå, men likevel svært sentrale detaljer i sakene hvor han har blitt dømt. Rettsutredningen som legges frem på onsdag, skal inneholde påstander om at sentrale politifolk skal ha lekket opplysninger til Thomas Quick.

Quick ble dømt for å ha tatt livet av et nederlandsk ektepar i Appojaure i nord – Sverige i 1984. Ekteparet lå og sov i teltet da Quick hevder han kappet bardunene og hugget løs på det vergeløse ekteparet. I ettertid har Quick beskrevet hvor i teltduken han hugget 46 ganger med kniv.

I politiavhør forklarte han hvor på kroppene knivstikkene hadde truffet, det til tross for at han ikke kunne se hvor knivstikkene rammet. Quick beskriver sågar to blodpøler inne i teltet. Disse siste opplsyningene må han enten ha leste seg til eller fått over bordet av en politimann eller annen som satt med obduksjonsrapporten.

Grove beskyldninger
I sum rettes det svært grove beskyldninger mot navngitte politimenn. Spørsmålet er hvor langt justisombudsmann Göran Lambertz vil gå onsdag – hvor mye av rapporten han vil gjøre offentlig kjent. For det stopper ikke her. I rapporten hagler det med alvorlige beskyldninger mot navngitte personer.

I følge en svensk politikilde inneholder rapporten også en mengde dokumentasjon på hvordan den svenske påtalemyndigheten har dekket over deler av etterforskningen som trekker i tvil at Quick kunne være skyldig i de åtte sakene hvor han er dømt. Det blir hevdet at den svenske påtalemyndigheten skal ha driblet rettssystemet, med den følge at flere drapsmenn fortsatt er på frifot både i Norge og Sverige.