Norske miljømyndigheter reagerer sterkt på rapporten som FNs klimapanel la fram fredag.

Rapporten kom 25 minutter på overtid fredag, fordi stormaktene, spesielt Kina, Russland og Saudi-Arabia, hadde innvendinger mot formuleringer i det 21 sider lange dokumentet. Også USA skal ha protestert flere ganger under arbeidet.

Les egen sak: Stormakter laget klima-bråk

Både SFT og Miljøverndepartementet gikk sterkt ut langfredag, etter at FNs klimapanel offentliggjorde den andre delrapporten i 2007.

Ny dokumentasjon
- For første gang dokumenterer forskerne sammenhengene mellom klimaendringene og episoder vi har opplevd i Europa. Hetebølgen i 2003 var ingen tilfeldighet, det er heller ikke den forlengede vekstsesongen i jordbruket eller isbreer som smelter, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

«Rapporten viser at klimaendringene er urettferdige og nådeløse. Fattige i utviklingsland vil bli hardest rammet. Omfanget av sultkatastrofer vil øke. Flere millioner mennesker vil være sårbare for flom, spesielt i Asia. Antall dødsfall vil øke på grunn av hetebølger, stormer og tørke.» skriver Miljøverndepartementet i sin kommentar.

- Dramatisk
- For meg er dette dramatiske konsekvenser som forsterker behovet for global handling, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Her er noen av konklusjonene til FNs klimapanel:

Klimaendringene har allerede gitt utslag i ekstremvær, tørke, is-smelting, og effekten av klimaendringene vil øke i fremtiden. Temperaturene vil øke, og ekstremvær vil bli hyppigere og kraftigere.

Klimaendringene vil få store helseeffekter. Vi får trolig flere dødsfall, sykdommer, og skader knyttet til hetebølger, flom, stormer, branner og tørke.

20 til 30 prosent av alle plante- og dyrearter står i fare for å forsvinne hvis temperaturen øker med mer enn 1,5 - 2,5 grader.

Matproduksjonen kan potensielt øke med en temperaturøkning opp til 3 prosent. Deretter vil det gå nedover fordi ulike nyttevekster ikke vil klare ytterligere temperaturøkning.

På lavere breddegrader, særlig i tropiske områder, vil matvareproduksjonen trolig minke selv ved små temperaturøkninger, særlig i tropiske områder. Det gir økt risiko for sult.

I polare områder reduseres tykkelsen på isen og utbredelse av isbreer. Opptiningen av bakken vil gå dypere i permafrostområder. Det betyr alvorlige endringer i naturlige økosystemer, med skadelig påvirkning på pattedyr og rovdyr høyt i næringskjeden.

Krever handling
- De to første delene av klimapanelets hovedrapport tegner et entydig bilde av en verden i endring. Nå må vi fokusere på hvordan vi kan redusere de globale utslippene av klimagasser. Vi må også arbeide sammen med dem som trenger bistand i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene, sier Hambro i SFT.

- Det haster å få på plass nye avtaler som kan sikre tilstrekkelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser. Slike avtaler må omfatte både i-land og u-land, sier miljøvernminister Bjørnøy.