• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

65-åringen som Nettavisen har snakket med har i hele sitt voksne liv nektet for at han var barnefaren. Nå har han fått bevis, men møter likevel veggen. Mannen ble i 1970 idømt farskapet til en gutt som da var ett år gammel. I alle år har han avvist at han er barnefaren, men har ikke blitt trodd.

Først for fire år siden fikk han endelig beviset han trengte, da han fikk lov til å ta en DNA-test som avslørte at han ikke var guttens far.

- Det har vært et helvete, sier den nå 65 år gamle mannen til Nettavisen.

- Kjempet fra 1969
Siden gutten ble født har mannen kjempet mot både barnemoren og rettsapparatet - i hele 34 år.

- Jeg har kjempet siden 1969. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke er barnets far. Men jeg har bare fått til svar at barnet trenger en far, og at det var min plikt å ta meg av ungen siden jeg var dømt til det,sier mannen.

Da han fikk svaret på DNA-testen, som bekreftet at han ikke var barnefaren, ble han ikke veldig lettet.

- Lettet og lettet, jeg visste det jo. Men jeg fikk et bevis for at det var feil at jeg var faren, sier han.

«Jeg har kjempet siden 1969. Jeg har hele tiden visst at jeg ikke er barnets far. Men jeg har bare fått til svar at barnet trenger en far, og at det var min plikt å ta meg av ungen siden jeg var dømt til det» Mannen som feilaktig ble idømt farskap

Han forteller at han ble tvunget til å betale barnebidrag.

- Jeg ble tvunget til å betale barnebidrag, men jeg har aldri skrevet under farskapspapirene. Dommeren skulle få meg til å skrive under, men jeg nektet, sier 65-åringen til Nettavisen.

Fikk ny dom
Før han fikk saken gjenopptatt i 2003, forsøkte han å ta den opp i seks rettsinstanser. Men han ble nektet å få prøvd det feilaktige farskapet. Først 10 år senere fikk han et ja, og et klarsignal for at han kunne ta en DNA-test.

Den 11. november 2003 avsa Nedenes tingrett en dom som fastslo at 65-åringen ikke var far til barnet.

Etter dette har mannen fått tilbakebetalt barnebidraget han har betalt. Men det er snakk om bare et mindre beløp, siden han ifølge lovverket da ikke hadde krav på å få omregnet beløpet han betalte på 1970-tallet til dagens verdi.

- Hvis han hadde hatt saken oppe nå, og fått dom på at han ikke hadde vært faren, ville han fått tilbakebetalt beløpet han hadde betalt med indeksregulering, opplyser seniorrådgiver Torstein Rudi i Barne- og likestillingsdepartementet til Nettavisen.

Årsaken er at reglene, uheldigvis for 65-åringen, ble endret fra den 1. januar i år.

- Et justismord
I 2004 anla mannen søksmål mot staten, med krav om erstatning for sine økonomiske og ikke-økonomiske tap som følge av den gale dommen fra 70-tallet.

Men staten ved Barne- og familiedepartementet ble frikjent i Oslo tingrett, og nå har mannen også tapt i Borgarting lagmannsrett.

- Det er et justismord, men det er økonomisk kriminalitet, og det er fra staten selv. Jeg får ingenting, ingen erstatning, sier han oppgitt til Nettavisen.

I stedet for å få erstatning er han dømt til å betale statens saksomkostninger i saken.

- Mektig forbannet
Ifølge mannen skal bakgrunnen for saken være et sjalusidrama mellom moren til barnet og hans nåværende kone.

- Hun har vært sjalu på min kone i alle år. Hun har herjet vilt. Hele familien er ødelagt, hun har satt himmel og jord i bevegelse, sier han, og fortsetter:

- Jeg er mektig forbannet, men jeg prøver å drenere det, sier han.

Nå ønsker 65-åringen å anke saken til Høyesterett.

- Ødelagt familieliv
Mannens forsvarer reagerer på at mannen møter så sterk motstand i rettsapparatet.

- I 1970 ble farskap idømt etter en «inkvisisjonsprosess», der det var retten som tok ut stevning mot angivelig far, herunder var det retten som av eget tiltak hadde plikt til å sørge for at alle opplysninger forelå for å sikre riktig farsdom, sier mannens advokat Ola Stavland til Nettavisen.

Han påpeker at blodprøver ikke hadde noen bevismessig betydning for vurdering av farskapet, men at det kun hadde en utelukkelsesfunksjon.

- Fars tragedie i denne saken var at mor løy, der retten godtok mors løgn som riktig faktum, noe som medførte at mannen fikk ødelagt sitt familieliv på bakgrunn av den feilaktige dommen, sier Stavland.

- Er særdeles smålig
Advokaten er skeptisk til at det er nettopp domstolen som skal avgjøre erstatningssaken.

«Det er særdeles smålig av staten» Advokaten til 65-åringen

- Situasjonen nå er at samme type organ som feilaktig dømte mannen til far, en domstol, skal avgjøre mannens krav på erstatning fra staten. Mannen opplever rettsaken som et møte med to statsmakter som er hans motstandere, sier Stavland.

Han synes det er merkverdig at 65-åringen ikke har krav på erstatning.

- Ut fra en alminnelig rettsoppfatning er det ingen rettferdighet i at en borger som først er utsatt for et overgrep i form av feilaktig å bli dømt til far, etterpå skal nektes oppreisning og erstatning for de tap staten har påført han, sier Stavland, og legger til:

- Det er særdeles smålig at staten ikke har ryddet opp i denne materien for lenge siden, sier han.

- Ikke gal bedømmelse
Borgarting lagmannsrett mener derimot ikke at domstolen gjorde feil vurderinger i 1970.

«Lagmannsretten kan ikke se at det objektivt sett er handlet urettmessig i forbindelse med fastsettelsen av farskapet i 1970. Det er intet som tilsier at avgjørelsen den gang ble truffet ut fra en gal bedømmelse av de bevis som da forelå og som var mulig å innhente, eller at det ble foretatt en uriktig lovanvendelse», heter det i dommen fra lagmannsretten.

Retten påpeker at det ikke fantes DNA-tester på den tiden. De framhever at det må foreligge subjektiv skyld for at noen skal være erstatningsanvarlige.

«På det tidspunktet dommen ble avsagt hadde dommeren ingen mulighet til å finne ut at barnemoren forklarte seg uriktig. Alene den omstendighet at subjektiv skyld ikke foreligger, medfører derfor at skadeerstatningsloven ikke er anvendelig», påpeker retten.

• Trenger du eiendomsmegler? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no