• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

(iBergen.no) Det er et verdensomspennende fenomen og nesten enhver byggeplass i et tettbygd område har fått besøk av dem. Tilskuere som stopper og glor på arbeidet som pågår.

- Ja, det opplever vi hele tiden, sier alle anleggssjefene iBergen.no har snakket med.

- Gøy å se kreativitet
Hva som er så fascinerende med bygging og graving at folk stopper og stirrer paralysert, er det ulike formeninger om i byggebransjen.

- Det er en bygningsmann i hver mann, tror jeg. Det å se kreativiteten ta form kan være gøy, sier driftsleder i NCC Roads, Lasse Austestad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hans kollega i NCC anlegg Vest, Henning Simonsen har sin egen teori.

- Folk liker å følge godt med om det er fremdrift i pågående prosjekt. Som oftest er det folk som bare går sakte forbi, men de som har god tid stopper gjerne opp og ser lenge, forklarer han.

Kommer for nært
Av og til kan nysgjerrigheten ta helt overhånd for tilskuerne.

- Noen blir så nærgående at de kommer helt bort til kanten for å se. Da må vi jage dem vekk, for de kan jo bli truffet av anleggsmaskinene, sier ingeniør i Mesta, Inge Astein.

- Bare kjekt
Men stort sett holder glanerne seg på riktig side av gjerdet og stiller bare noen spørsmål til arbeiderne en gang i blant.

- De spør hvorfor vi gjør slik og slik. Jeg har ikke opplevd dette som plagsomt. Det er bare kjekt at folk er interessert, og jeg føler det ikke som at noen står og kikker meg over skulderen mens jeg jobber, sier Simonsen.

Helst pensjonerte menn
Den klassiske tilskueren er en eldre mann, ifølge alle anleggssjefene. Men også kvinner og barn lar seg fascinere av gravearbeid og konstruksjon. I USA er kikking på byggeplasser så vanlig at det ble tilløp til kollektiv raseri da byggeplasser i New York i 2001 sluttet å lage huller i plankegjerdene rundt anleggsområdet.

Forklaringen viste seg å være at entreprenørene fryktet søksmål fra tilskuere dersom de ble skadd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Teori fra en glaner
Ifølge professor Torill Christine Lindstrøm ved psykologisk fakultet på Universitetet i Bergen kan glaningen være et resultat av klassisk læringsteori.

- Mennesker habituerer etterhvert som de ser ting ofte nok. Når det så dukker opp noe som er annerledes, fanger det interessen. Vi har en automatisk tiltrekning mot forandring og det kommer av vår forhistorie som pattedyr. Vi måtte være oppmerksom på nye og ukjente ting som kunne representere en fare, forklarer Lindstrøm, som innrømmer at hun selv har stått og glodd på anleggsarbeid.

- Klart jeg har sett på det! Alle er vel litt fascinert av digre heisekraner og store ting som tiltrekker seg oppmerksomhet. Man sier gjerne at den sterkeste drivkraften i mennesket er sex, men jeg mener det er nysgjerrigheten og misunnelsen, avslutter hun.

Les flere nyheter på iBergen.no

• Trenger du forbrukslån? Søk hos alle på én gang med Nettavisens MinKreditt.no