Krever miljøtiltak mot fritidsbåter

Av Henrik Færevåg

(iOslo.no) Norge drar ut i båten i juli. I følge Kongelig Norsk Båtforening brukes de fleste båtene med overnattingsmuligheter 14 dager i ferien. Det er 200.000 av dem i Norge. De er gjennomsnittlig 28 fot lang og har en motor på 200 hk. Dette i følge Jan H. Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforenings informerte estimat.

Det betyr at de bruker cirka én biltank bensin hver, for hver time de går på full fart. Det er, til sammen - hvis alle har gått en time - like mye som hele den private bilparken i Norge brenner på et døgn, ca 8 millioner liter. Båttettheten er størst rundt Oslofjorden.

MÅ GJØRE NOE: Leder i Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad tror myndighetene kommer til å gjøre noe med folks båtbruk i de nærmeste årene. Foto: Fremtiden i våre hender

Vil ha Porsche bobil
-Det som er blitt så meningsløst i det siste er at folk skal ha hytte på sjøen, men hytten skal kunne gå i 40 knop. Det er som om du på land ville kjøpe bobil, men den skulle oppføre seg som en Porsche. Og vi stiller oss uforstående til hvorfor disse båtene skal slippe å betale drivstoffavgift, sier Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

- En rapport som kom i fjor viser at klimautslippet er mye større enn myndighetene har regnet med. Når regjeringen først foreslo og deretter trakk tilbake sitt eget forslag om å ilegge drivstoffavgift på dieselbåter, regnet de med at dette utgjorde 15-20 millioner årlig til statskassen. Våre eksperter har regnet ut at det reelle tallet er 100 millioner.

- Det mest pinlige argumentet var at «det ville bli stille på fjorden om det ble vedtatt». Hadde det gjort noe om det ble litt stillere?

Tre tiltak
- Hva bør myndighetene gjøre?

- Jeg ser for meg tre tiltak som vil komme rimelig raskt:

a: Restriksjoner på tillatt fart som vil overflødiggjøre behovet for de største motorene.

b. Drivstoffavgift på diesel

c: Regulere motorstørrelser med progressive avgifter

Jeg tror fjorden blir et tryggere og mye koseligere sted å være om vi legger restriksjoner på ferdselen. Seilbåter og snekker i 7-8 knops fart har et energiforbruk som er mye mer til å leve med, mener Atild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

- Helt feil
Også leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, mener det er helt feil at disse båtene ikke skal betale drivstoffavgift.

- Vil forurensingen bli mindre om de betaler mer?

- Kanskje de vil kjøre mindre hvis det er dyrere, men det viktigste er at avgiften kan brukes til utslippsdempende tiltak andre steder, sier Haltbrekken til iOslo.no.

Det er drivstoffavgiften på 3,45 pr liter som de med dieselmotor slipper. Det er først og fremst de store cabincruiserne som går på diesel.

- Jeg har 316 hester og jeg bruker 40 liter i timen, sier Jan H. Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforening, som har liten forståelse for at denne armadaen er et miljøproblem.

- Cruiseskipene verre
- Ta cruiseskipene som ligger og lager strøm av olje ved norske kaier, de forurenser mer en hele den norske lystbåtflåten som kun bidrar med det som må karakteriseres som et musepiss i den store sammenhengen.

Men lystbåtflåten er stor. Rundt 600-700.000 båter ifølge Småbåtregisteret, som har omtrent en tredjedel av dem registrert hos seg. 60 prosent av båtene har motor på under 50 hk og en gammeldags snekke kan et helt døgn på en Jerry-kanne diesel. Det er imidlertid de stadig større båtene som utgjør et problem.

- Det er nok riktig at gjennomsnittsbåten i dag er større enn den var for noen år siden, tror Jan Syvertsen.

- Har båtfolket ingen forståelse for at de bør stramme inn når bilistene blir tvunget ut av bilene sine gjennom høye priser.

-Turene blir kortere
- Båtfolket regner ikke sånn. Båtlivet er en form for ferie. Det ville vært dyrt å kjøpe seg hytte og. Dessuten legger båtfolket igjen 11-12 milliarder kroner langs kysten slik at de er viktig for næringsutviklingen mange steder. I tillegg er drivstoffet dyrt. Dieselen koster opp til 11 kroner også på båt. Det har nok ført til at turene har blitt kortere og på vei nedover til Sverige der jeg er nå, så jeg mange med adskillig mer motorkraft enn meg som gikk sakte nedover. Det er for å spare drivstoff, så prisene har hatt en virkning.

- Det er to år siden finansdepartementet foreslo at det skulle være tilsvarende avgift på båtdrivstoff som på bilen, men det klarte vi heldigvis å forhindre gjennom en kampanje, sier Syvertsen.

Jan Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforbund mener at lystflåtens klimautslipp er et musepiss i forhold til det store bildet. Foto: Kongelig norsk båtforbund

Fornøyd
I miljøverndepartementet kommer ingen til å gjøre noe med disse CO2 utslippene snart. På direkte spørsmål fikk iOslo.no dette svaret på e-post:

- Økt trafikk av fritidsbåter er en del av den alminnelige forbruksveksten som fører til økt forbruk av olje. CO2-avgiften er et generelt virkemiddel som er utformet nettopp med det formål å begrense CO2-utslippene, og den gjelder også for drivstoff til fritidsbåter. Regjeringen kan naturlig nok ikke hindre folk i bruke fritidsbåtene sine. Til syvende og sist er klimaproblemet noe vi alle må ta ansvar for, skriver politisk rådgiver Arvinn E. Gadgil i Miljøverndepartementet.

CO2 avgiften er 0,82 for bensin og 0,55 kroner for diesel.

Kun fotturer
- Det kan ikke bli slik at alle må gå fottur i Vassfaret i ferien, da må hele samfunnet endre seg. Men det er klart det er en utfordring for båtprodusentene å lage mer effektive båter.

- Dessuten finnes det seilbåter, sier Jan Syvertsen fra sin 31-foter med 316 hester i to Volvo Diesel motorer et sted på svenskekysten.

Les flere nyheter på iOslo.no

23.07.08 13:59, ny 23.07.08 15:31

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Prøv iOslo sine nye mobilsider! Klikk for gratis bokmerke.