Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
- JULEN ER INGEN TING: Anita ble banket og ignorert av fulle foreldre i mange år. Julen var spesielt tung. I dette intervjuet forteller hun alt.
Foto: Bjørn Lecomte
- Da jeg var fire år gammel sovnet foreldrene mine i fylla - før jeg fikk åpnet pakkene, sier Anita.
I samarbeid med Microsoft Office2007 Publisert 07.12.08 10:59 | Sist oppdatert 08.12.08 10:18(iOslo.no) Hun er 28 år gammel nå, jobber i helsevesenet og lever med en barndom full av svært vonde opplevelser. Vi møter Anita i Oslo sentrum for å høre hennes historie. Hun velger selv å vise ansiktet sitt og la oss bruke fornavnet.
- Hvis jeg kjenner på alt, så knekker jeg sammen, sier Anita til iOslo.no og ser ut i luften. Men hun ønsker å fortelle hvordan det var å være barn av alkoholikere i juletiden.
Etter åtte år i terapi har hun endelig greid å sette ord på hvordan alkoholen i barndomshjemmet ødela alt, og julen var et spesielt vanskelig tidspunkt. Hun var en av 120.000 barn som ifølge Helsedirektoratet led under foreldrenes rusmisbruk.
ALKOHOLEN MOT BARNDOMMEN: Anita løfter en flaske med akevitt og forteller hvordan alkoholen ødela barndommen hennes. - Alkoholen kom foran alt, forteller hun.
Sovnet fra jentungen
- Da jeg var fire år gammel sovnet foreldrene mine på julaften. Jeg pakket opp
pakkene alene. I tillegg ryddet jeg vekk alle vinglassene, jeg greide
faktisk å sette alle pent ved siden av hverandre, sier Anita.
Alkoholen var en stor del av foreldrenes liv, og den lille jentas liv ble ikke slik det skulle vært. Mens andre barn spiste og koste seg med foreldrene, gikk hun hjemme og mottok slag og så foreldrene krangle om ølflasker. Hun ble helt glemt.
Banket av full pappa
- Pappa banket meg fra jeg var fem til jeg var tretten. Mamma kunne ta
oppvasken mens jeg ble banket i stua. Drikkingen gjorde det mer sannsynlig
at det ville skje, for da ble han uberegnelig, forteller hun.
Mens andre barn gledet seg til jul, satt hun på skolen og fant sin egen metode for å unnslippe skammen. Ingen ville fortelle at de gruet seg til en jul hvor de ble oversett og tråkket på.
- Barn i denne situasjonen begynner å late som om de også gleder seg, for da slipper de så mange spørsmål.
Hun husker at hun som tiåring hadde en julaften med en venn av faren som var så beruset at han ikke klarte å reise seg fra sofaen deres.
DESEMBER - IKKE JUL: - Jeg har aldri kjent på jul sånn som andre har gjort det. Det har aldri vært koselig for meg, men i år skal jeg og samboeren min gjøre det hyggelig.
- Jeg var sjalu
- Men de var ikke alltid så fulle på julaften. Det meste kom rett før og
resten av jula. Nyttårsaften var bare håpløs.
Anita var ikke blind for hvordan andre barn hadde det.
- Jeg følte meg ofte sjalu på folk med nære familier som koste seg sammen.
Da hun var 15 år gammel ble hun endelig plassert i fosterhjem, og hun forteller at de seneste årene ble jul med foreldrene en falsk begivenhet. År med vold, neglisjering og psykisk helvete skulle glemmes disse timene og man kunne smile til hverandre - men det gikk ikke.
Snakker ikke med dem lenger
- I fjor sa jeg fra til mamma at det var den siste julen jeg feiret med
henne. Jul er ikke hyggelig for meg, jeg blir kvalm av det hele, sier hun.
I dag snakker hun ikke lenger med faren og moren sin. Og som hun sier selv, så skal hun gjøre alt hun kan for å gjøre denne julen til en fin feiring med samboeren.
- Jeg tror det blir veldig fint, vi har faktisk kjøpt juletre, sier hun og tar iOslo.no med på å finne en julegave hun tror han kommer til å like godt.
Optimistisk og sterk, men likevel svært preget av barndommen er hun veldig konkret på hvordan dagens barn av rusa foreldre har det.
NOEN Å SNAKKE MED: Røde Kors-telefonen for barn og ungdom gir en muligheten til å snakke om hva som skjer hjemme uten å måtte fortelle hvem man er.
Advarer foreldre
- Disse barna gruer seg til jula. De vet ikke om de blir husket på. Lever du
med sånne foreldre blir du aldri sett, øl og sprit kommer foran alt, sier
hun.
Hennes beskjed til disse foreldrene er:
- Sett deg i barnets situasjon. Tenk på hvordan det var for deg å vokse opp. Tenk på hva du vil at barnet ditt skal huske fra feiringen.
Når hun oppsummerer de gode og vonde tingene som preget både jula og alle de andre dagene i livet så langt, sier hun at hun slettes ikke er bitter. - Men jeg er sint, det føles som om de har tatt fra meg barndommen.
200.000 barn sviktes
- Ifølge Helsedirektoratet er det mer enn 200.000 barn som har foreldre som ruser seg på en måte som barna reagerer på. 120.000 barn lever med foreldrenes rusproblemer, opplyser faglig leder Marianne Børke i Røde Kors dialogtilbud for barn og ungdom til iOslo.no.
- Hva gjør Røde Kors for disse barna?
KLAR TIL JUL: Spritflaskene er pyntet, foreldrene drikker og hva skal barna gjøre? Anite advarer alle foreldre mot å dra barna gjennom det marerittet hun har gått gjennom. Foto: Bjørn Lecomte- Vi har ulike tiltak, men det som gjelder for alle i hele landet er vår nettside korspahalsen.no og vår Røde Kors-telefonen for barn og ungdom på nummer 800 333 21. Nummeret er gratis å ringe til fra fastlinje og mobil. Det er også helt anonymt og alle barn som sliter med disse tingene i jula er hjertelig velkommen til å ringe, forteller Børke.
Problemene forsterkes i jula
Telefonen opplever mindre pågang i jula enn ellers, men problemene er ikke
mindre.
- De som har problemer resten av året, de får gjerne problemene forsterket i jula. Det er flere henvendelser som dreier seg om rusproblemer i jula enn ellers, sier hun.
HJELPER BARNA: Marianne Børke i Røde Kors står parat med sine medarbeidere til å ta i mot telefoner fra barn og ungdom som vil snakke, anonymt om man vil. Foto: Marianne BørkeRøde Kors opplyser om at barn i veldig lav alder er spesielt sensitive overfor forandringer i foreldrenes oppførsel når det drikkes alkohol.
- Vi voksne blir gjerne mer høyrøstede når vi drikker, men for barn kan det være skremmende å oppleve at foreldrene forandrer seg. Vi oppfordrer foreldre til å tenke på om det er nødvendig å drikke alkohol for å få en god julestemning.
Legger mindre merke til barna
- Det er viktig å være bevisst på at barn merker forandringer i oppførselen
til foreldrene sine, og det kan være skremmende og utrygt. Man kan også bli
mer selvopptatt og legge mindre merke til barnas behov. Man kan miste fokus
på barna, forklarer Børke.
- Hva kan andre voksne gjøre for disse barna?
- Det er viktig å høre på hva barna sier og bekrefte dem - ikke bagatellisere dem og budskapet deres. Hvis barnet kommer og sier at "pappa snakker så høyt", så er det viktig å ikke avvise det med at "det er greit". Da er det bedre å forklare hva som skjer, ikke late som drikkingen ikke finner sted. Se barna og vis at du bryr deg om dem, sier Børke.