INNENRIKS

Politikk

FORLATER TAVLA: Lærerne varsler at de ikke lenger vil godta å henge etter andre i lønnsutviklingen. Foto: Illustrasjonsbilde ( Lise Åserud, Scanpix )

Truer med lærerstreik

Lærerne lover en «het vår» hvis de ikke får et skikkelig lønnsløft.

Av Berit Almendingen

Relaterte saker:

Fakta:

+ 1000 kroner i fjor

Heltidsansatte i skoleverket hadde en månedslønn på 32.100 kroner per 1. desember 2006. Dette tilsvarte en økning på 1.000 kroner.

Norske lærerne ligger på 19. plass på en OECD-rankinging over lærerlønninger. Både Danmark, Finland, Irland, Nederland og Spania ligger over Norge på lista.

- Ingen har hatt så dårlig lønnsutvikling som lærerne de fire siste årene, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet til Nettavisen.

Han viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at den generelle lønnsveksten var 6 prosent i 2006, mens lønnsutviklingen for lærerne har vært 2,8 prosent siden 2004.

- Det må være klart for alle at lærerne må få økt lønn med tanke på problemene med både rekrutteringen og avgangen av lærere, sier Aahlin.

Både Utdanningsforbundet og forskere advarer mot at det de neste ti årene vil mangle 10.000 lærere.

Ti år siden siste storstreik
Lærerne har ikke streiket siden 1998. Nå sier Aahlin at lærerne er leie av å stå sist i lønnskøen.

- Det som er sikkert, er at det kan ble en ganske het vår hvis ikke vår motpart Kommunenes Sentralforbund (KS) ser at noe må gjøres med lærerlønningene, sier han.

Krise i kommunene
Kravet til lærene kolliderer fullstendig med det som skjer rundt omkring i kommunene. KS la nylig fram tall som viser at ni av ti kommuner må kutte i sine budsjetter for 2008. De to sektorene som har fått mest kutt i kommunenes budsjetter er skole og vedlikehold. I Hordaland kutter for eksempel hver tredje kommune i skolebudsjettet. Bare to av de 33 kommunene øker bevilgningene til skole.

- MÅ BLI TILGODESETT: Per Aahlin vil ikke si hvor mye lærerne krever, men Utdanningsforbundet har tidligere krevd at lønnen må opp med minst 50.000 kroner i løpet av de to neste hovedoppgjørene. Foto: Ole Walther Jacobsen

Årsaken til kuttene er at de frie inntektene til kommunene har falt dramatisk fra 2006 til 2008. Kombinert med høyere rente, større pensjonsutgifter og flere skoleelever og eldre, fører dette til at de aller fleste kommunene må finne fram sparekniven.

- Ikke vårt ansvar
Men den dårlige kommuneøkonomien bør ikke hindre et godt lønnsoppgjør for lærerne, mener Aahlin.

- Vi føler ikke ansvar for dårlig kommuneøkonomi. For det første er alle enige om at norsk skole skal bli bedre. For det andre lever vi i et land med en økonomi som ingen påstår er dårlig. Det å spare seg til fant på skolene er dårlig nasjonaløkonomi, sier han.

- Skolepakkene er borte
Utdanningsforbundet mener at lønnsutviklingen for skolene har spist opp skolepakkene som lærerne fikk i 2002 og 2003.

- Etter at kommunene overtok forhandlingene med skolene i 2004 fra staten er vi blitt hengende etter, sier Aahlin.

Forhandlingene starter i begynnelsen av april.

02.02.08 16:03, ny 16.05.08 16:55

Du trenger Macromedia Flash Player 8 eller nyere for å spille Distribution quiz. Det ser ikke ut som du har denne spilleren installert på din datamaskin.

Vennligst gå hit for å laste den ned og installere den: www.adobe.com