Myndighetene frykter en fedmeepidemi. Likevel koster salater tre ganger mer enn pølser og brus.

- Valgløftet til SV om gratis skolemat ble det ikke noe av. Det er dritskuffende fordi det var årsaken til at mange stemte på dem, sier Beate Olav (16) ved Fagerborg videregående skole i Oslo.

- Ja, men SV sitter ikke alene i regjeringen, det er Ap som bestemmer, mener venninnen Anja Walstad (16).

De to har stukket innom skolens kantine i et friminutt for å kjøpe en yoghurt, og en kjærlighet på pinne fordi «den er så billig».

- Vi pleier å kjøpe sunne ting, for vi merker at vi ellers blir slappe i timen og sovner av. Det går i grove bagetter, yoghurt og juice. Men vi ser overalt at sunn mat er dyrere enn billig mat, sier Beate Olav.

- Helse er «in»
Forsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) bekrefter at ungdom svært gjerne vil spise sunt.

- Ungdom har tradisjonelt ikke vært opptatt av sunnhet, men det har endret seg betraktelig. Helsetrenden er nå den mest framtredende trenden hos ungdom, sier Bugge til Nettavisen.

Bugge avsluttet i fjor høst rapporten «Ungdoms skolematvaner: refleksjon, reaksjon eller interaksjon». Rapporten viser at det store flertallet av norske skoleelever, hele 63 prosent av norske ungdommer ønsker sunnere skolemat. Hele 55 prosent ønsker seg mer frukt og grønnsaker og 45 prosent ønsker seg salater.

Samtidig ønsker 65 prosent billigere skolemat. Til sammenligning mener bare 49 prosent av den voksne befolkningen at lav pris er spesielt viktig ved kjøp av mat og drikke.

Det betyr at ungdom gjerne vil spise sunt, men mange hindres fordi usunn mat er mye billigere enn sunn mat.

Digger matpakke Bugges undersøkelse viser at ungdom elsker matpakker. Hele 7 av 10 ungdommer har med seg matpakke til skolen tre ganger i uken eller oftere. Årsaken er at den er billig (79 prosent), den er sunnere enn kjøpemat (64 prosent), den er noe jeg liker (57 prosent) og den blir som oftest spist opp (47 prosent). Det er kun 10 prosent som spiste matpakken bare fordi foreldrene ønsket det eller laget den. 65 prosent svarte at matpakken sist skoledag hadde smakt godt. Ungdom bruker lite penger på skolemat. 19 prosent i undersøkelsen hadde ikke kjøpt noe sist skoleuke. 53 prosent hadde brukt under 100 kroner. 10 prosent av guttene og 1 prosent av jentene som hadde brukt mer enn 100 kroner til skolemat i løpet av sist skoleuke.

Drikker gratis vann
Kaldt vann står også høyt på ungdommenes ønskeliste.

- De ønsker seg kaldt vann, men det er ofte et problem på skoler på grunn av lange rør. Vannet blir aldri kaldt, sier Bugge, som i januar ble oppnevnt til medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

Bugge mener vannet kan illustrere hvor viktig prisen på matvarer er for ungdommene. - De kjøper en vannflaske og fyller vann på den. Det er mye billigere enn å kjøpe vann, sier hun.

Prisparadoks
Bugge synes det er et stort paradoks at usunn mat er mye billigere enn sunn mat.

- En selvplukksalat i en butikk koster omtrent 50 kroner. Det er mye, mye mer enn det en fempakning med boller koster. Og en pølse koster omtrent 18 kroner. Det er svært uheldig, sier hun.

Hun advarer også mot at kantinetilbudet til ungdom er for usunt.

- Ungdommene ønsker seg sunne matvarer, men de blir tilbudt vafler og boller i kantinene.

Les også: - Tykk av tomatsuppe

Gir kun råd
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) la i fjor høst fram en handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Fagfolk innenfor ernæring slaktet planen fordi den manglet prispolitiske virkemidler.

Nå har Brustad en siste mulighet før stortingsvalget i 2009 til å blant annet sette ned momsen på frukt og grønnsaker. Denne uka har regjeringen budsjettkonferanse der de bestemmer hvordan skattene og avgiftene skal være i 2009.

- 40 prosent dyrere
Også Foreningen for folk med arvelig høyt kolesterol, FH Norge, ønsker at Sylvia Brustad skal gjøre det billigere å spise sunnere. Organisasjonen fikk i fjor høst laget en rapport av Sifo som viser at det er omtrent 40 prosent dyrere å spise mindre fettholdig mat.

- Våre medlemmer må følge en spesiell fettfattig diett, derfor blir det vanskelig å si hvor mye dyrere det er for befolkningen generelt å spise mindre fett. Samtidig vet vi at helsemyndighetene fortsatt anbefaler nordmenn å redusere fettinntaket, sier leder for FH Norge Margaretha Hamrin til Nettavisen.

Hamrin mener at helse- og omsorgsministeren kan gjøre to ting med momsen.

- Hun bør ta bort momsen på frukt, grønnsaker og fisk. Det er ren idioti å skattlegge slike varer. Det er et utrolig lett virkemiddel å gjennomføre og det er fjernet over enhver tvil at slike matvarer reduserer risikoen for blant annet kreft. Dessuten kan Brustad øke momsen på de mest usunne matvarene, sier hun.