Berit Almendingen Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Regjeringens rekordtilbud på 1,6 milliarder kroner til bøndene vil bety økte matvarepriser, advarer handelsnæringen.

Relaterte saker

Tilbyr bøndene 1,6 milliarder

Sp kan trekke seg

Nøkkelord:

• Jordbruksoppgjøret
• Thomas Angell
• kjøttpriser

Etter mye strid i regjeringen er det klart at de rødgrønne tilbyr bøndene et historisk stort oppgjør på 1,6 milliarder kroner neste år. Men verken handelsnæringen eller bøndene på grasrotplan jubler over tilbudet.

Direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Thomas Angell mener at tilbudet helt klart vil bety økte matvarepriser.

- Publikum vil merke jordbruksoppgjøret, spår Thomas Angell. Foto: HSH

300 millioner av de 1,6 milliarder kronene skal bevilges over statsbudsjettet, i tillegg kommer 45 millioner kroner i såkalte frie midler. Resten, 1255 millioner kroner, skal bøndene kunne ta ut i økte priser. Og prisøkningen kommer allerede i år. 870 millioner av de økt prisøkningene skal etter tilbudet kunne tas ut fra 1. juli i år.

Dyrere melk
Angell sier at det er spesielt prisene på kjøtt og meieriprodukter som vil øke. Årets tilbud på 1,6 milliarder kroner er betraktelig mer enn fjorårets 970 millioner kroner.

-Tidenes største jordbruksoppgjør i fjor på 970 millioner kroner førte til økte priser på spesielle matvarer på nesten 1,5 prosent. Vi må ha det klart for oss at mye av utgiftene vil bli veltet over på forbrukerne. De må regne med 2-3 prosent økte priser, sier Angell til Nettavisen.

Varsler kamp
Men bøndene jubler ikke over det historiske tilbudet. Leder Brita Skallerud i Akershus Bondelag sier at hun forventer at bøndene får tilbud om enda mer når forhandlingene starter.

- Vi starter forhandlinger nå. Det er klart vi forventer at det skal være noe å forhandle om. Vi krevde jo 3,3 milliarder kroner, sier Skallerud til Nettavisen.

- Men tilbudet fra staten er rekordhøyt?

- Et godt tilbud er helt nødvendig fordi bøndene henger langt etter i inntektsutviklingen. Vi lever i et storsamfunn med resten av den norske befolkningen, og vi skal også ha råd til å kjøpe joggesko til barna våre, sier hun.

Bondelagslederen fra Akershus sier at det er økte produksjonskostnader som fører til at bøndene nå synes de må ha mer støtte. Spesielt har utgiftene til kunstgjødsel økt mye.

- Vi er ikke som for eksempel rørleggerne som kan ta økt timepris når produksjonskostnadene går opp. Vi tåler ikke mer, vi har nådd smertegrensa. Med verdens matvaresituasjon skal regjeringen være glad for at noen vil produsere mat i Norge, sier hun.

- Hvor går grensa, hvor mye mer må dere ha?

- Det er vanskelig å si en eksakt grense, men vi forventer å få noe gjennom forhandlingene.

- Skjevt tilbud
Leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, ville fredag ikke si mye om statens tilbud:

-Vi skal komme tilbake i løpet av dagen og melde tilbake til statens forhandlingsleder om den videre ferd, sa han på en pressekonferanse.

Leder Ole-Anton Teigen i Norsk bonde- og småbrukarlag sier at selv om tilbudet er historisk høyt, så har bøndenes krav sitt utgangspunkt i en historisk høy kostnadsøkning. Han karakteriserte deler av tilbudet som skjevt.

Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet til 16. mai. Forslaget skal så ut på uravstemning blant bøndene uka etter.