Dette er kravlisten 1,4 millioner nordmenn mener Jens Stoltenberg må oppfylle i statsbudsjettet.

Beskyldningene om at regjeringen ikke har oppfylt løftene fra siste valg har haglet fra opposisjonen de siste månedene. Regjeringen svarer at de kommer til å levere på alle punkter, men det begynner å haste. 7. oktober legger Jens Stoltenberg fram sitt siste siste statsbudsjett før stortingsvalget neste år.

Må levere
Nettavisen har utfordret de fire store fagforbundene LO, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne til å sende inn kravlisten de mener må oppfylles for at deres drøye 1.440.000 medlemmer skal synes regjeringssamarbeidet har vært vellykket.

- Dette er det siste budsjettet i regjeringens periode. Det er viktig for dem selv, for landet og for medlemmene til fagforbundene at de leverer. Og det er ikke bare Soria Moria som må etterleves og oppfylles, det må også gjøres grep som er fremtidsrettet, sier leder Anders Folkestad i Unio til Nettavisen.

Det gjenspeiles i kravene fra fagforbundene.

(Saken fortsetter under bildet.)

Dette er felleskravene (krav fra minst tre av fire fagforbund) til statsbudsjettet:

• Forskningen må bli et satsingsområde der både grunnforskning, klimaforskning og forskningsopplegg ute i bedriftene som støttes av staten må tilføres betydelig mer midler enn i dag. I tillegg må rekrutteringen til forskningen styrkes betraktelig. UNIO mener Stoltenberg bør ha som mål å slå Bondevik II. Det betyr at de ikke er fornøyd med mindre økningen på denne utgiftsposten ligger på minimum to milliarder.

• Kommuneøkonomien må styrkes betraktelig for å nå løftene i Soria Moria. YS mener det er et betydelig misforhold mellom kommunenes inntekter og utgifter, og UNIO sier løftet i denne sektoren må være på hele tre milliarder kroner i forhold til dagens nivå.

• Skole og utdanning må få et betydelig løft. Det må satses på rekruttering og man må ha færre elever per lærer. Samtidig må regjeringen sette i gang en skikkelig innspurt for å nå målet om full barnehagedekning.

• Likelønn og rettferdig fordeling både mellom kjønnene og mellom privat og offentlig sektor er viktig for å holde på de gode arbeidstakerne i offentlig sektor. Ifølge Akademikerne tjener offentlig ansatte akademikere, som for det meste er kvinner, 30 prosent mindre enn sine kolleger i privat sektor.

• Helsesektoren må tilføres mer penger for å sikre at innbyggerne får et godt helsetilbud i fremtiden.

- Vi har såpass sammenfallende standpunkt i store arbeidspolitiske sakene som offentlig økonomi og forskning at det bør gjøre at vi står langt fremme i køen som legger press på regjeringen foran dette budsjettet. Ta en ting som utjevning av lønn mellom offentlig og privat sektor. Det er mulig, men det har gått sent, og det går ekstra sent for damene. Med så mange kvinner i offentlig sektor er dette en stor samfunnsmessig utfordring man bør få fortgang i, sier Folkestad.

(Saken fortsetter under bildet.)

Han og første nestleder i YS, Gunn Olander, er også enige i at det er nødvendig med en betydelig satsing på kommuneøkonomien.

- Det er fortsatt behov for et betydelig løft for kommunesektoren. Det har vært en positiv utvikling, som vi har berømmet, men det er et betydelig misforhold mellom kommunenes inntekter og de oppgavene som kommunene er pålagt. Offentlig sektor må levere kvalitet på tjenestene til innbyggere og brukere. Da må det satses mer på de ansatte. Velferden skapes av mennesker. Vi vet at det er behov for enda flere hender dersom vi skal lykkes med velferdsutfordringene i kommunene. Vekst i kommunenes frie inntekter er avgjørende for å få til dette, sier Olander.

Tilleggskrav
Samtidig har hvert forbund også egne krav som ikke er nevnt hos de andre forbundene. Unio krever blant annet lovfestet rett til barnehager, krav til kompetanse hos lærerne og et stabilt skattenivå som er vridd fra skattlegging av arbeid mot flere grønne skatter og avgifter.

- Dessuten må vi få en satsing på politiet. Det kom nylig en rapport om politiets arbeidskår. Det var dramatisk lesing. Vi har et politikorps som er skadelidende. De trenger et kraftig signal og et krafttak både når det gjelder bemanning og utstyr. Et skadelidende politikorps gjør oss alle skadelidende, sier Folkestad.

(Saken fortsetter under bildet)

Akademikerne mener regjeringen også må bedre vernebestemmelsene i Arbeidsmiljøloven for ansatte med særskilt uavhengige stillinger og en sterkere satsing på NAV-reformen.

- Det må også satses ytterligere på skolen. Satsingen må omfatte hele utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning. For å bidra til gode helse- og omsorgstjenester er det også viktig å hindre frafall i videregående opplæring. I dag er frafallet for stort. Det er spesielt urovekkende at frafallet er høyt innenfor helse- og sosialfaglige utdanninger der etterspørselen etter faglært arbeidskraft er stor. For å sikre gode velferdstjenester med høy kvalitet trenger vi dyktige ansatte med rett kompetanse, påpeker Olander.

Arbeidsgiverne
Fagforbundene er ikke de eneste som stiller krav til regjeringen. Også NHO, som organiserer arbeidsgiversiden, har en kravliste de mener regjeringen må oppfylle:

• Økning av konkurransefremmende skatte og avgiftslettelser som fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital samt nye avskrivningsregler for maskiner.

• Tre prosent av BNP til forskning med satsing på skattefunnsordningen der forskning drives ute i bedriften og finansieres av en blanding av statlige midler og bedriftens egne penger.

• Kraftig investering i samferdsel og at regjeringen tar et samferdselsløft og gjennomfører de viktigste investeringene i stamveinettet i løpet av de neste 20 årene, ikke de neste 50 til 60 årene slik planen er i dag.

Les flere økonominyheter på Nettavisen Økonomi

Nyhetsvarsel på mobilen:
Prøv GRATIS i en hel måned