Størst tekst Større tekst Normal tekst

Høyre har tidenes sjanse til å gjøre et godt valg, men mangler saker som begeistrer velgerne. Det er et større problem enn partileder Erna Solberg.

Relaterte saker

Svakeste Høyre-måling på tre år

Vil presse fram oljeboring i nord

- Jeg er ikke på anbud

Bare én av tre vil ha Erna

– Island ett skritt nærmere EU

Ernas krisehjelp til bedriftene

15 krisemilliarder fra Høyre

Støtter verken Jens eller Jensen

Valgkampen: Mye styr, lite styring

Saftige skattelettelser fra Høyre

Nøkkelord:

• Høyre
• Erna Solberg
• Landsmøte

«Problemer innad i Høyre», het låten fra Black Debbath, og nå har den ti år gamle ironiske låten fått nytt liv i gjendiktet form.

I utgangspunktet ligger nemlig mye til rette for en Høyre-bølge: Norsk økonomi sliter, ledigheten nærmer seg 100.000 og tradisjonelt gode Høyre-saker som skole er brennaktuelle.

Likevel makter ikke partiet å selge sine politiske løsninger slik at de begeistrer.

En av årsakene er at partiet har filt bort sin profil for å fremstå som en attraktiv partner både til høyre og venstre. Dermed blir partiet utydelig, og velgerne kommer i tvil om hva Høyre egentlig mener om eksempelvis innvandring.

Der Frp skamløst frir til velgerne med klare standpunkter, blir Høyre nølende og fomlete. Og et lett offer for meningsmotstanderne fra venstresiden.

Uten politiske kjernesaker blir Erna Solberg skyteskiven som målfører partiets uklare profil.

Med en oppslutning på 11,9 prosent vil ikke Høyre risikere særlig på å våge mer og fremstå klarere.

Partiets beste kort er at velgerne vet at Høyre kan styre, og i urolige tider gir det normalt styringsdyktige partier som Høyre og Arbeiderpartiet et løft.

Høyres neste gode kort er tillit i den økonomiske politikken. Mange velgere opplever at partiet står på god fot med næringslivet, og det er en stor del av norges befolkning som ikke tror at en økt stat er svaret på alle økonomiske bekymringer. Høyres svar har vært kutt i arbeidsgiveravgiften på 12,5 milliarder kroner.

Det er prisverdig å sette ned skatten på arbeidskraft, men Høyre klarer ikke å selge budskapet entusiastisk. Der venstresiden skaper slagord som sosial dumping, bestemor på anbud og stoppeklokkeomsorg, klarer ikke Høyre å kontre med slagord som straffeskatt på arbeid.

Partiet har mye å lære av Arbeiderpartiets partikultur der de klarer å få samtlige til å gjenta de samme slagordene gang på gang. Og når velgerne for hundrede gang hører ordet stoppeklokkeomsorg, så slår det igjennom (og ingen tenker på at pleierne uansett har begrenset tid på hver pasient - uansett om det er private eller offentlige stoppeklokker som måler den.

De rødgrønne har lykkes godt i å plukke ut slagord som rammer, og med å gjenta dem om og om igjen.

For Høyre gjelder det å plukke saker som smerter for regjeringen. Det burde være nok å ta av. Finansminister Kristin Halvorsen kan neppe glede seg til en valgkamp hvor hun gang etter gang blir minnet om at hennes folk tapte 633 milliarder kroner av fellesskapets pensjonspenger på børsspekulasjon - for å ta et eksempel.

Uten gode enkeltsaker og slagferdige enkeltpolitikere kommer ikke Høyre ut av skyggenes dal - uansett om det er Erna Solberg eller en annen som styrer skuta.

Det er problemer innad i Høyre.