Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Statsminister og partileder Jens Stoltenberg, SV-leder Kristin Halvorsen (t.h.) og Sp-leder Liv Signe Navarsete overdriver mengden miljøavgifter.
Foto: Johannessen, Sara
( SCANPIX )
Av 66 milliarder kroner i såkalte grønne avgifter, brukes bare en femtedel til miljøtiltak.
Sms/mms: Send TIPS til
2030
E-post: tips@nettavisen.no
En av hemmelighetene blant byråkratene i Finansdepartementet er at de med enkle grep kan fremstille budsjettposter slik de ser best ut politisk.
Trenger man en grønn pakke eller en satsing på et annet politisk formål, kan man trekke ut budsjettposter for nettopp det formålet.
En annen byråkrathemmelighet er at avgifters reelle oppgave er å skaffe penger til statskassen - selv om de angivelig legges på hestekrefter eller sukkerinnhold eller andre edle hensikter.
I dag har vi fått dette dokumentert i Dagsavisen: - Nordmenn betaler 66 milliarder kroner i miljørelaterte avgifter, ifølge tall som brukes i internasjonale sammenhenger. Men i virkeligheten har bare 14 milliarder av disse kronene med miljø å gjøre, har Statistisk Sentralbyrå (SSB) regnet ut.
- Resten av avgiftene som rapporteres er rene inntektsskatter til staten, viser en analyse av forskningsleder Annegrete Bruvoll i SSB.
Les hele analysen her: Måling og feilmåling av miljøavgifter
SSB-forskeren mener at bare 13,9 av de 66,0 milliarder kronene som er stemplet som miljørelaterte avgifter i virkeligheten er mijøavgifter.
Den største miljøbløffen er agfiftene på elektrisk kraft, bensin og diesel, som SSB-forskeren ikke regner som rene miljøavgifter - men snarere som et tilskudd til statskassen.
Kilde: Økonomiske AnalyserKjernen i analysen er at man ikke kan regne enhver avgift som miljøavgift selv om den i prinsippet fører til lavere vekst. Omregistrering og årsavgiften på bil har eksempelvis lite å si for bruken av bil, og har følgelig ingen direkte kobling til miljøskadelig utslipp, ifølge analysen.
Den rødgrønne regjeringen er neppe den siste regjeringen som bruker tallmagi for å fremstå som mer hellig enn det er grunnlag for, men det skadelige er at slik bruk av tall tilslører at vi gjør mye mindre for miljøet enn det vi tror.
Derfor er det grunn til å støtte SSB-forskerens synspunkt om at miljøavgifter for fremtiden forbeholdes avgifter som er direkte knyttet til å få ned miljøskadelige utslipp - og ikke en merkelapp man kan bruke på enhver milliardavgift til statskassen.