Gunnar Stavrum Tips meg @GunnarStavrum

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Stortinget har gitt fra seg nesten all makt, men tviholder på en antikvarisk arbeidsform.

Relaterte saker

EU-motstand på stortingslistene

- Jeg syns det er vanskelig å slappe av

Gullpensjonene forsvinner

Høyre mot milliontap

Talleraas: - Klart jeg er skuffet

Giske refser regjeringen

Avmakt i denne sal

Gro og Kjell Magne går fri

Nøkkelord:

• Stortinget

Det er lett å latterliggjøre de 169 stortingspolitikerne som kanskje arbeider hardt og samvittighetsfullt, men uten særlig makt ifølge dem selv.

Les også saken: Avmakt i denne sal

Om en drøy uke - den 19. juni - går de fra hverandre etter en sesjon som har vart siden 1. oktober.

«Stortingsåret» er altså på snaue ni måneder, og Stortinget har selv valgt en arbeidsform hvor det går døgnet rundt med viktige saker i budsjettinnspurten og innspurten på våren - mens en fjerdel av året i praksis ligger brakk.

Når bare 14 prosent av politikerne selv mener at Stortinget har mest makt, så er det illevarslende. Til alt overmål mener 28 prosent av dem at makten ligger hos media. Derfor er det også logisk at mange av politikerne bruker mer tid på media enn av å finne politiske løsninger.

Til gjengjeld bevilger Stortinget nesten 700 millioner kroner på sin egen drift, og det er over 400 rådgivere, sekretærer og annet personell i sving for å få fart på sakene.

At det er en flertallsregjering betyr ikke automatisk at Stortinget skal være et organ som strør sand på regjeringens vedtak.

Tvert imot kan man godt tenke seg en arbeidsform der vedtakene skjer hos flertallet i Stortinget, og gjennomføres i regjeringen.

Velgerne velger storting, ikke regjering.

Derfor bør også mer av makten finnes i den folkevalgte forsamlingen.