Berit Almendingen Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Valgforsker mener det er viktig å beklage umiddelbart når en tabber seg ut slik som Jens Stoltenberg onsdag. Se Jens' brøler.

- Det er viktig å beklage faktafeil, men heller ikke politikere kan gå rundt som et leksikon. Dessuten har jo politikere ofte en selektiv hukommelse, sier professor i statsvitenskap ved Institutt for samfunnsforskning, Bernt Aardal til Nettavisen.

Jens Stoltenberg hadde det som kan kalles «en dårlig dag på jobb» onsdag. I Stortingets spontanspørretime kom han først med en uriktig påstand om Frps stemmegivning. Deretter ba han, på feilaktig grunnlag, Frp om å jekke seg ned.

Professor Bernt Aardal mener at det er viktig at en beklager en slik feil som Stoltenberg gjorde, med én gang.

- Det kan bli problematisk hvis en ikke innrømmer feilen, da kan saken rulle og gå lenge, sier Aardal.

Ønsket hete diskusjoner
Aardal påpeker at Stortinget i sin tid innførte den spontane spørretimen for å få mer fart og temperatur i debattene. Regjeringsmedlemmene vet ikke hvilke spørsmål opposisjonen vil stille dem.

- Å møte i spørretimen er som å gå på slakk line uten sikkerhetsnett, sier han.

- Er troverdigheten til Stoltenberg nå svekket?

- Det er vanskelig å si, det blir veldig stor grad av synsing. Men det er klart at det er ikke hyggelig for Stoltenberg personlig å bli tatt i at han gjengir en faktisk stemmegivning feil.

- Stoltenberg begynner å få en lang tabbeliste med som firmabilsaken, utvevningen av ny styreleder i Statoil og sykelønnssaken?

- Ja, hvis en kjeder sammen ting, og drar fram lista hver gang det skjer noe, bygger en opp et bilde som gir bare elendighet. Det er jo noe mediene ofte gjør, enten er alt bare bra, eller så er det det motsatte.

- Er det ikke rimelig å forvente at en statsminister skal huske stemmegivningen om egenandeler som vedkommende selv har vedtatt?

- Jo, en politiker bør jo huske det meste, men informasjonsflommen er så pass stor at en ikke skal bli overrasket over at en politiker ikke husker alle vedtakene som en har vært med på. Det er derfor de har rådgivere rundt seg. Det er deres jobb å sjekke faktaopplysninger.

- Hårfin balansegang
Aardal mener også at det å innrømme feil for en politiker i stor grad kan slå tilbake på vedkommende.

- Det å kunne innrømme at en har tatt feil er riktig, men hvis en går for langt kan det bli galt. Da kan det bli brukt mot en senere, en får høre at «du har jo innrømmet å ha tatt feil før, du tar feil nå også». Det er ofte tøffe diskusjoner med kniven mot strupen.