Minstepensjonistene forsvinner, og regjeringen lover oss alle økt pensjon. Sjekk hva du får.

En person med en inntekt på 700.000 vil få en økning på seks prosent. En med en inntekt på 175.000 en økning på 18 prosent. Minstepensjonistene vil så og så forsvinne. Alt du har av inntekt skal heretter gi opptjening av pensjon - enten det er to uker som avisbud - eller 30 år som direktør. Men ekspertene sier ikke alle vil få økt pensjon.

Grensen for å kunne motta alderspensjon fra Folketrygden skal ellers senkes fra 67 til 62 år. Arbeidsmiljøloven gir i dag arbeidsgivere rett til å sparke arbeidstakere som er 70 år. Regjeringen vil endre dette til 72 år.

- Pensjonsreformen er noe av det viktigste det norske samfunnet skal ta stilling til de nærmeste årene, og en av de viktigste sakene denne regjeringen kommer til å behandle, slo statsminister Jens Stoltenberg fast på presskonferansen som tok til klokken 12.00 fredag.

- Det vil bli praktisk sett nesten umulig å være minstepensjonister med dette systemet, sier Stoltenberg.

Full pensjon - full lønn
Adgangen til å gå av ved 62 år med full pensjon fra folketrygden kommer i tillegg til dagens AFP-ordning, og fordrer opptjening av nok pensjonspoeng. Den vil altså ha sammenheng med hvor lenge man har arbeidet og hvor mye man har tjent.

Samtidig skal pensjonister heretter kunne tjene så mye de vil ved siden av alderspensjonen. I dag får man avkorting i pensjonen om man har tjent mer enn 15.000 kroner i løpet av et år.

Formålet til regjeringen er både å øke valgfriheten, og å få opp arbeidsinnsatsen i yrkesliver blant de eldre.

Valgmuligheter
- Vi åpner for uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år. Alderspensjonen skal også kunne kombineres enkelt med arbeid, for å legge til rette for gradvis nedtrapping fra arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

- Pensjonsopptjeningen må reflektere arbeidsinnsatsen gjennom hele livet. Med regjeringens forslag blir sammenhengen mellom arbeidsinntekt gjennom livet og pensjon sterkere og mer tydelig enn i dagens system. Utsiktene til å få bedre pensjon vil dermed bli en viktigere drivkraft for hvor mye og hvor lenge den enkelte jobber.

«Minstepensjonsfella»
«Minstepensjonsfella» blir eliminert for dem som kommer inn under de nye opptjeningsreglene.

I dagens system kan personer som har hatt flere år med arbeidsinntekt få samme pensjon som personer som aldri har jobbet. Dette er «minstepensjonsfella». Regjeringen foreslår å endre avkortingen av garantipensjonen, slik at alle som har pensjonsopptjening i løpet av livet, vil få en pensjon som er høyere enn garantipensjonen.

Med regjeringens forslag vil de eneste som i framtiden blir minstepensjonister være personer som ikke har hatt omsorg for små barn og som aldri har hatt lønnsinntekt eller avtjent verneplikt.

Både opptjenings- og uttaksmodellen er helt ny. Opptjeningsmodellen innebærer:

En inntektspensjon som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter, tilsvarende 1,35 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år, gitt levealderen i 2010.

Alle år med inntekt teller. 40-årsregelen bortfaller.

All inntekt mellom 0 G og 7 G (435.000 kroner) er pensjonsgivende.

En garantipensjon på nivå med dagens minstepensjon.

Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon.

Regjeringen mener modellen har en god fordelingsprofil, som er i tråd med Stortingets pensjonsforlik og klart bedre enn pensjonskommisjonens forslag. Gitt en jevn inntekt i 43 år vil en enslig pensjonist komme slik ut med den nye modellen:

En person med inntekt på 186.000 kroner (3 G) vil med regjeringens forslag få en årlig pensjon på 133.000 kroner, mot 114.000 kroner med dagens folketrygd.

En person med inntekt på 311.000 kroner (5 G) vil med regjeringens forslag få en årlig pensjon på 180.000 kroner, mot 167.000 kroner med dagens folketrygd.

En person med inntekt på 622.000 kroner (10 G) vil med regjeringens forslag få en årlig pensjon på 253.000 kroner, mot 228.000 kroner med dagens folketrygd.

Senker grense
Den øvre grensen for pensjonsopptjening er senket fra 12 G i dagens folketrygd, til 7 G i regjeringens forslag. På grunn av den høye pensjonsprosenten vil personer med de høyeste inntektene likevel få høyere pensjon med regjeringens forslag enn med dagens folketrygd. Virkningene på den enkeltes pensjonsnivå vil også avhenge av tilpasninger i supplerende pensjonsordninger, herunder AFP.

I tråd med Stortingets pensjonsforlik våren 2005, går regjeringen inn for at det innføres fleksibel pensjonsalder i folketrygden, med mulighet for hel- eller delpensjon allerede fra 62 år. Forslaget innebærer at:

Det åpnes for uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år.

Den fleksible alderspensjonen utformes slik at årlig pensjon er avhengig av når den enkelte velger å pensjonere seg. Jo tidligere en pensjonerer seg, jo flere år må den opptjente pensjonen fordeles på.

Det åpnes for uttak av hel eller delvis alderspensjon så lenge pensjonen fra fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Tidligpensjon for dem med lave inntekter vil det bli sett nærmere på i det videre arbeidet.

Det åpnes for å kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.

Regjeringens forslag om økte muligheter til å gå av tidlig, og til å kombinere pensjon og arbeid, er en betydelig velferdsreform for den enkelte, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Han mener videre forslaget bidrar til å redusere det skarpe skillet mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse.

- Mange eldre arbeidstakere ønsker å trappe ned yrkesaktiviteten uten helt å avslutte tilknytningen til arbeidslivet. Når det åpnes for å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen, legges forholdene til rette for en gradvis overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen, sier han.

Sjekk pensjonen her
Finn ut hva du får i pensjon med dagens system med Nettavisens pensjonskalkulator.

Sjekk vår arvekalkulator, sparekalkulatoren og regn ut hva du må betale i skatt for 2006 og 2007 her.