Foto: Hans-Inge Langø

Slik fikses «Skrik» og «Madonna»

Les hvordan spesialistene skal reparere «Skrik» og «Madonna». Prosessen vil ta et år.

Forutsetter Flash 6

RELATERTE SAKER

	Se «Skrik» her
	Nå kan du se «Skrik»
	- Ukjent med Munch-forhandlinger
	- Verre enn først antatt

Store utfordringer venter konservatorene på Munch-museet som skal gjenskape prakten til bildene «Skrik» og «Madonna». Det er anslått at konserveringsarbeidet vil ta et år, men ingenting er sikkert.

Arbeidet fremover er delt inn i fire faser. Nå utarbeider museets ansatte en tilstandsrapport over bildene, før konservatorene ved Munch-museet velger metode for konserveringsarbeidet. Og i den siste fasen skal konservatorene og kunsthistorikere sammen diskutere de etiske valgene.

- Etisk dilemma
- Med disse skadene må man gå drastisk til verks, men det er en vanskelig grense for hva man kan gjøre. Man kan ikke legge til Munchs genuine kunstverk, sier fungerende museumsleder, Ingebjørg Ydstie.

Dilemmaet for konservatorene er hvor langt man kan gå i konserveringen før man legger til noe på et originalt kunstverk.

Skadene på «Skrik» og «Madonna» er komplekse og mange. Det er ennå ikke anslått hvor mange som vil bidra i prosjektet, men både papp- og malerikonservatorer vil jobbe med bildene.

- Malerier er komplekse organismer, og alle skader har sin betydning, sier malerikonservator Biljana Topalova-Casadiego til iOslo.no.

Vanskelige skader
Mens «Madonna» er et maleri, er «Skrik» laget med en spesiell teknikk kalt tempera. Munch har da malt rett på en papplate som han da har klebet på en treplate. Denne spesielle metoden vil by på store utfordringer for papp- og papirkonservatorene.

- Når man behandler papp, jobber man vanligvis bakfra. Men siden Munch har klebet det på en treplate, blir det vanskeligere for oss å reparere skadene, sier papp- og papirkonservator Gry Landro til iOslo.no.

I tillegg til den mye omtalte fuktskaden på «Skrik», har bildet andre krevende skader.

- Rundt kantene har det fliset opp, og på en del områder er det små kutt i malinglaget. Antakelig er disse kuttene fra glasset som ble knust, siden vi fant små glasskår i bildet, sier Landro.

Konservatorene skal nå kartlegge skadene med foto, mikroskop, og sammenligninger med tidligere dokumentasjon av bildene.

Tester kjemikalier
- Vi må vurdere de forskjellige behandlingsalternativene. Da tester vi med kjemikaler på tilsvarende materiale, eller lager mikrotester i hjørnet på bildene, sier Landro.

Kunstskattene «Skrik» og «Madonna» har en anslått verdi på rundt 650 millioner kroner, og Landro innrømmer at hun blir litt nervøs.

- Det er jo et stort ansvar, men ingenting vil bli gjort forhastet, sier Landro.

27.09.06 08:14, ny 27.09.06 09:32