Er du på jakt etter et enkelt kamera for rundt 1000-lappen, er Fujifilm Finepix A610 et godt valg.

Det er ikke mangel på billige kompaktkameraer i dag, produsentene ser nesten ut til å spy ut nye billigmodeller. Likevel er det også svært mange av disse som ikke holder mål, enten med utdaterte funksjoner eller skuffende bildekvalitet.

Design er også noe som gjerne kommer litt i bakleksa når de billigste modellene produseres. Derfor var det en gledelig overraskelse å pakke Finepix A610 ut av esken, og finne ut at det hadde et ganske så greit og solid utseende. Det er ikke spesielt slankt, men er uansett langt unna de verste tjukkasene som fins i det laveste prisskiktet.

Selv om kameraet er plastbelagt, har det ikke noe superbillig utseende. Den 2,5 tommer store LCD-skjermen er ganske god, og det følger også med en regulerbar festesnor. Det eneste man umiddelbart savner, er et beskyttelsesdeksel foran kameraets kontaktutganger.

Funksjonsmessig har Fujifilm heller ikke vært så gjerrige med denne modellen. Man får 6.3 megapikslers oppløsning, 3 x optisk zoom og en 2,5 tommers LCD-skjerm.

• Les alle Teknofils kameratester her.

Enkelt og greit
Nå hjelper det uansett ikke så mye med et solid førsteinntrykk, hvis ikke kameraet holder mål når det tas i bruk. Noe av det første man erfarer med A610, er at det er svært så enkelt å bruke. Kameraet mangler riktignok det tradisjonelle kontrollhjulet, men man kommer omtrent rett inn til de 14 modusprogrammene når man trykker på meny-knappen.

Ved hvert av programmene står det en enkel forklaring over hva de skal brukes til. Baby mode er for eksempel ”egnet for fotografering av babyer, og gir naturlige hudtoner uten blits”.

På grunn av sin enkelhet, egner kameraet seg godt for nybegynnere. Det trekker likevel litt ned at det ikke kommer med norske menyer. Er dette et kamera man vil gi til barna i huset, bør man altså sørge for at de har engelsken på plass.

En av grunnene til at kameraet er så brukervennlig, er nettopp fordi det ikke har så mange funksjoner. Av manuelle innstillinger, kan det bare by på noen forhåndsinnstilte hvitbalanser, ISO fra 100 til 400 og mulighet for å stille på eksponeringen. Dette er altså et kamera for de som ønsker å holde seg til automatikken.

De få knappene kameraet er utstyrt med, er gode og selvforklarende, og zoomen er behagelig plassert rundt utløseren. Siden det ikke finnes noe kontrollhjul, er det isteden satt av god plass til tommelen. Dette sørger for et solid grep, også med én hånd.

Fargerike bilder
Også når det gjelder bildekvalitet, gjør A610 det godt blant billigkameraene. Fotograf Hugo Lande lar seg imponere av kameraets fargerike bildegjengivelse. Spesielt synes han hudtonene er briljante under nesten alle slags lysforhold.

Kameraet kommer med såkalt Intelligent Flash, som skal tilpasse blitsstyrken etter motivet. Dette fungerer for det meste som det skal. Blitsen er meget god, og også bakgrunnen eksponeres fint ved blitsbruk.

Nærgrensen med makro er på 10 cm, så man kommer ikke like tett på som man kan med en del andre kompaktkameraer. Likevel er nærbildene man får gode og skarpe. Man kan selvfølgelig savne en bildestabilisator, men dette er heller ikke vanlig å få med på billigkameraene.

• Mer forbrukerelektronikk på Teknofil.no

Bildestøy er gjerne også et problem på de rimeligste modellene. Her klarer A610 seg ganske greit. Det kommer kanskje av at man ikke har så høye ISO-verdier. Med maksimal ISO på 400, kan man likevel se tydelig støy på en del bilder.

Autofokusen gjør stor sett en grei jobb i godt lys, men er ikke noen mester i mørket. Vi opplevde at en del bilder tatt i dårlig lys rett og slett ble uskarpe.

Ikke så kjapp
Er det noe man pleier å redusere på de rimelige modellene, så er det videokvaliteten. Her er dessverre ikke A610 noe unntak. Videofunksjonen er uten lyd, og maksimal kvalitet er på 320 x 240 piksler med 30 bilder i sekundet. Man kan heller ikke zoome under videoopptak.

Kameraets reaksjonsevne er også med på å trekke ned. Selv om det har ganske rask oppstartstid, må man legge inne lange ventepauser mellom bildene.

Selv uten blits, må man vente rundt fire sekunder mellom hvert bilde man tar. Med blits blir det rundt fem sekunders ventetid. Det er heller ikke noen funksjon for å kunne ta raskere bildeserier med redusert oppløsning.

Litt skryt skal kameraet ellers ha for at det er ganske motstandsdyktig mot riper. En runde i roteveska har gitt det noen skrammer, men det ser fortsatt velholdt ut.

Kunne holdt lenger
A610 bruker to AA-batterier, og det følger med to engangsbatterier når man får kameraet. Fujifilm har ikke selv oppgitt hvor lang batteritiden skal være, og det er kanskje fordi den ikke er så veldig imponerende. Vi fikk ikke mer enn 156 bilder ut av de medfølgende batteriene.

Vi satte så inn noen egne batterier av typen ”Varta High Energy”, og vi fikk da 197 bilder ut av andre runde med kameraet. Man kunne altså ha ønsket seg en bedre batteritid, men det hjelper jo litt at det er enkelt å ha noen AA-reservebatterier på lager.

Mens Fujifilm tradisjonelt har vært en av tilhengerne av xD-minnekort, har de heldigvis innsett at SD er blitt den rimeligste minnekortfavoritten. Derfor er det nå valgfritt om man vil bruke xD- eller SD-minnekort i kameraet.

Konklusjon
Man kan dessverre ikke få alt når man velger blant de aller billigste modellene. Likevel skal det sies at man i dag får ganske så mye for pengene. En budsjettmodell som Finepix A610 er faktisk på høyde med kameraer som kostet noen tusenlapper mer for et par år siden.

Det fine med Finepix A610, er at man får et svært så brukervennlig kamera med ordentlig bildekvalitet. Utseendet er heller ikke verst. Til en pris på rundt 1000 kroner, må man nesten bare leve med litt treg reaksjonsevne og enkel videokvalitet.

Denne saken er hentet fra forbrukerelektronikknettstedet Teknofil.